Så kom 12. mars 2020, og plutselig satt de fleste hjemme og prøvde å finne nye måter å gjennomføre jobben på. De som ikke hadde teknologien til dette måtte skaffe den og lære den pr omgående. Norge, Europa og verden ble digitale på 1–2–3 og vi erfarte at det fungerte. Vi klarte å jobbe hjemmefra, produksjonen ble opprettholdt og i mange tilfeller fungerte det så bra at produksjonen faktisk økte!
Mange har trukket frem at det har vært lettere å konsentrere seg på hjemmekontoret fordi det har vært mindre avbrytelser. Møter har vært mer disiplinert innenfor avsatt tid, tildelt taletid og mer likeverdige representanter i møtene. Man kunne rekke flere møter i løpet av dagen fordi man ikke trengte å forflytte seg, samtidig som klesvasken og barna kunne pleies mellom slagene. Tar man med miljøgevinsten med mindre reising så er det hele komplett.
Alt har derimot ikke bare vært problemfritt. Særlig samhandling, innovasjon og kulturbygging ble utfordrende og manglet gode verktøy. Teams har så langt ikke klart å erstatte den uformelle praten, de fysiske spontane møtene med latter og følelsen av tilhørighet. De som har lidd mest er de yngste ansatte uten barn i trange byleiligheter og nyansatte som har vært sultne etter å lære og bli anerkjent. Imens koste seniorene seg på hytta med arbeidsro mellom skiturene uten å ta ansvar for opplæring av neste generasjon.
Etter to års erfaring med hjemmekontor er det fem klare konsekvenser for arbeidslivet fremover:
Teknologi og digital samhandling vil fortsette.
Det vil bli mindre reising.
Bruk av hjemmekontor vil fortsette. Hjemmekontoret fungerer og er blitt et gode.
Mer fleksible arbeidstider på kontoret.
Nye former for samhandling og innovasjon, behov for nye fysiske løsninger.
Etter, eller i avslutningen av, pandemien ser vi likevel tre ulike holdninger fra bedriftene i forhold til fysisk utforming
av kontorlokalene.
«Same Same». Bedrifter går tilbake til den fysiske organiseringen de hadde tidligere, uavhengig av grad av hjemmekontor.
Reduserer arealet radikalt og tar i bruk felles eller offentlige tilgjengelig coworkingtilbud. Bedriftene innser at behovet for areal er vesentlig redusert og tar konsekvensene
av dette.
Kontoret har endret funksjon, fra enkeltarbeidsplasser til den viktigste møteplassen. Muligheten for hjemmekontor gir arbeidstagere en frihet til selv å styre sin hverdag. Work-life balance blir enklere. Dette må samtidig planlegges i nært samarbeid med ledelsen og avdeling i bedriften i forhold til strategi, leveranser og kulturbygging. Stadig flere bedrifter innfører faste møtedager og sier samtidig «kontoret først».
Det hybride arbeidslivet har kommet for å bli
Tekst
Elisabeth Paus, Heidi Tolo, interiørarkitekter MNIL
Teknologien som gjør det mulig å jobbe sammen fra ulike steder har vært i økende bruk siden årtusenskiftet. Allerede i slutten av 1990-årene skjedde det et teknologisk gjennombrudd som tillot for eksempel oljeingeniører å styre operasjoner i Nordsjøen fra Bergen eller Harstad. Den gangen begynte også enkelte bedrifter som var lokalisert flere steder å ta i bruk teknologien for å øke samhandling, slippe dyre flyturer og ikke minst spare tid. Arbeidsplassutviklingen gikk i retning av mer digitalisering, men var på langt nær moden for å ta det store spranget med å faktisk iverksette det som et valg for de ansatte.
Det hybride arbeidslivet har kommet for å bli
Tekst
Elisabeth Paus, Heidi Tolo, interiørarkitekter MNIL
Teknologien som gjør det mulig å jobbe sammen fra ulike steder har vært i økende bruk siden årtusenskiftet. Allerede i slutten av 1990-årene skjedde det et teknologisk gjennombrudd som tillot for eksempel oljeingeniører å styre operasjoner i Nordsjøen fra Bergen eller Harstad. Den gangen begynte også enkelte bedrifter som var lokalisert flere steder å ta i bruk teknologien for å øke samhandling, slippe dyre flyturer og ikke minst spare tid. Arbeidsplassutviklingen gikk i retning av mer digitalisering, men var på langt nær moden for å ta det store spranget med å faktisk iverksette det som et valg for de ansatte.
