Høyskolen Kris­tia­nia 2021

Interiørarkitekturutdanningen ved Høyskolen Kristiania har ferdighetstrening og nærhet til praksis som sitt grunnlag for utdanning av nye interiørarkitekter. Høyskolen, hvis stiftelses utdanningsfilosofi er tuftet på nærhet til arbeidslivet, jobber mot å bli Norges første arbeidslivsuniversitet innen 2030. Vi er bevisste på at vi representerer en annerledes innfallsvinkel enn tilsvarende utdanninger i Norge, og ser verdien i at våre utdanningsinstitusjoner utfyller hverandre, og på den måten bidrar til å utvikle fagområdet.

Høyskolen Kris­tia­nia 2021

Interiørarkitekturutdanningen ved Høyskolen Kristiania har ferdighetstrening og nærhet til praksis som sitt grunnlag for utdanning av nye interiørarkitekter. Høyskolen, hvis stiftelses utdanningsfilosofi er tuftet på nærhet til arbeidslivet, jobber mot å bli Norges første arbeidslivsuniversitet innen 2030. Vi er bevisste på at vi representerer en annerledes innfallsvinkel enn tilsvarende utdanninger i Norge, og ser verdien i at våre utdanningsinstitusjoner utfyller hverandre, og på den måten bidrar til å utvikle fagområdet.

Dagens industri, mennesker og samfunn må de neste årene gjennom en enorm omstilling for å endre måten vi lever på. Ifølge den siste klimarapporten lansert av FN, 28. februar 2022, er det avgjørende hva vi gjør de neste ti årene. I rapporten beskrives det blant annet at det vi har gjort av endringer frem til nå ikke har vært tilstrekkelig. For hver dag som går blir det mer og mer krevende å snu ødeleggelsene.

Med dette som bakteppe er det åpenbart at interiørarkitekturbransjen må bidra til omstillingen, og at det er utdanningenes ansvar å støtte opp om dette. ECIA publiserte i 2020 en revidert versjon av European Charter of Interior Architecture Training der definisjonen av faget er som følger: The Interior Architect profession acts as an agent in creating the world around us and specializes in producing aesthetically appropriate, compelling and successful spaces. The field of practice is to understand human needs and wills in relation to atmosphere, security and well-being with the responsibility for the future of the environment.

Vi må fra første undervisningsdag tilby kunnskap og ferdigheter om interiørfaget generelt, og bærekraft spesielt, for å gi våre studenter de beste forutsetningene til å bli pådrivere for de viktige endringene som skjer i vår bransje.

Studieprogrammet Bachelor i interiørarkitektur ved Høyskolen Kristiania fokuserer på to hovedområder, bærekraftig design og gjenbruk av eksisterende bygninger. Studentene skal gjennom tre år opparbeide seg kunnskaper om alle aspekt ved bærekraft – fra sosiale verdier, miljø og økonomiske forhold (people, planet, profit), og gjennom konkrete prosjekter utvikle ferdigheter til å implementere denne kunnskapen i god arkitektur og designløsninger.

Interiørarkitekten har spesielle ferdigheter i å arbeide innenfor rammene av eksisterende arkitektur. Å kunne endre og utvikle de bygningene som allerede eksisterer blir et av de viktigste bidragene til å redusere de massive utslippene bygningsindustrien står for i dag. Det er store miljøbesparelser i å gjenbruke fremfor å rive og bygge nytt. Interiørfagets måte å se bygningens potensiale og verdi innenfra, ofte gjennom brukernes øyne, vil være avgjørende for at disse byggene blir tilpasset ny bruk på en bærekraftig måte. Kunnskapen studentene tilegner seg gjennom utdanningen, vil bidra til at de senere kan ta en naturlig og ledende rolle i dette arbeidet.

Som et ledd i vår praksisnærhet tilbyr høyskolen et antall praksisplasser i hele 5. semester. I 2021 var våre studenter i praksis hos Zinc, iARK, Cadi, Monn og Metropolis. Fagstaben arbeider kontinuerlig med å opprettholde og utvikle gode forbindelser til både NIL og praktiserende interiørarkitekter.

Alternativet til praksis (eller utveksling) for studentene i 5. semester, er å følge skolens eget undervisningsopplegg, og bruke hele semesteret på en fordypningsoppgave med fokus på sosial bærekraft. Hvert år har prosjektet samme grunnleggende form: Vi velger et ikonisk bygg som ikke lenger kan brukes til det formålet det var tegnet til. I 2021 var dette Trefoldighetskirken i Oslo. Utfordringen for studentene var å gi kirken en ny bruk, med et design tilpasset de nye brukerne. Med utgangspunkt i sosial bærekraft fikk studentene blant annet undervisning i «Ageing in Place», og en rekke workshops med temaet mapping og brukermedvirkning ledet av interiørarkitektfirmaet MakersHub.

I bacheloroppgaven, som går over det meste av 6. semester, velger studenten selv en problemstilling og fordypningsområde. Som alltid spenner det vidt, fra søkelys på bokvalitet, stedstutvikling, til oppgaver med rehabilitering og/eller bærekraft i fokus. Studentene velger selv bygg hvor de fordyper seg i teori og metoder i henhold til sitt fordypningsområde. Innsamlet kunnskap brukes deretter som grunnlag for en estetisk og funksjonell løsning. Bacheloroppgaven består av en teoretisk redegjørelse og argumentasjon, og en visuell del bestående av konsept, visualiseringer, tekniske tegninger, farger, materialer og annet hensiktsmessig materiale.

Fagstaben ved Høyskolen Kristiania, bestående av Linda Lien MNIL, Jarle Fotland MNIL og Jeremy Williams MNIL, ble i løpet av høsten 2021 forsterket med ytterligere en fast ansatt, Hege Vetås MNIL. Hun har arbeidet som praktiserende interiørarkitekt de siste 12 årene og har blant annet erfaring fra Foster and Partners (London), Alexander McQueen (London) og Beate Ellingsen AS. Heges faglige fokusområde, med master i arkitektonisk kulturarv, er arkitekturvern, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygg. Hun vil være en viktig bidragsyter i å sørge for at vi fortsetter å utvikle de ferdighetene studentene tilegner seg i arbeid med eksisterende arkitektur.

Vi vil avslutte med å takke studentene som har holdt motet oppe gjennom enda et år med pandemi, og alle eksterne fagpersoner om har bidratt inn med sin faglige kompetanse og engasjement.

www.kristiania.no

Fanny Stang Lunds prosjekt «Lanterna Magica». Prosjektet foreslår å sette inn en ny installasjon som kan huse kunstutstillinger, hvor utnyttelsen av naturlig og kunstig lys spiller en viktig rolle i å sette besøkende og kirkebygget i en ny og annerledes relasjon enn det det har i dag.

Jesper Authens bacheloroppgave. Hans prosjekt omhandlet ombygging og rehabilitering av skolebygg i Halden med problemstillingen: «Hvordan kan en forståelse av tid bidra til meningsfull og bærekraftig interiørarkitektur?».

Omgivelsesdesign, 2. klasse høst 2021. «Hvordan kan vi innovere og engasjere generasjon Z gjennom digital-fysiske opplevelser som er relevante, attraktive og som har en potensiell forretningsmodell?». Dette var utfordringen studentene fikk i det tverrfaglige emnet Omgivelsesdesign. Bildet viser de tre gruppene som ble valgt ut til å presentere sin løsning for ledelsen i MUNCH-museet, de kommer fra bachelorstudiene; interiørarkitektur, tjenestedesign og grafisk design.

I Bacheloroppgaven jobbet Eli Pedersen med problemstillingen: «Hvordan rehabilitere museet Huset Aukrust og fremme utstillingen av multikunstneren Kjell Aukrust ved hjelp av interiørarkitektur og utstillingsdesign?»

Synne Lauvli Tjørsvåg, Bacheloroppgave vår 2021: «Denne bacheloroppgaven har fokusert på havets ressurser, og muligheter med eksisterende bygg. Det er forsøkt å koble mennesket sammen med livet i sjøen, for å øke respekten til ressursene og økosystemene som lever der – og til den lokale maritime næringsvirksomheten som behandler disse. Prosjektet baserer seg i en brannstasjon i Flekkefjord kommune som er fraflyttet, for å vise hvilke gjenbruks-muligheter et bygg kan ha.» Synne Lauvli Tjørsvåg

KHiO 2022
UiB 2022
Høyskolen Kristiania 2022
NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2022
Redaktøren har ordet
Presidenten har ordet
Til toppen