En prosess ble satt i gang for å formulere den rette historiefortellingen for utstillingen. Prosjektgruppen fikk kyndig veiledning av numismatiker fra Myntkabinettet ved Kulturhistorisk Museum, og innspill fra tidligere bankansatte med ansvar for samlingen. Dette ga prosjektgruppen en god forståelse for samlingens innhold og betydning, og var vesentlig for å kunne kuratere utstillingen og sette fokus på de rette historiene. Det ble lagt vekt på at historiene skulle formidle bankens samfunnsrolle, bankens historie og samlingens sjeldenheter.

DNB ønsket at hele samlingen skulle gjøres tilgjengelig, men det ble tidlig i prosessen avklart at det ikke ville være egnet å stille ut alt i montere. Man ønsket heller å trekke frem de mest spesielle, historisk signifikante og kuriøse myntene for å fortelle mer interessante historier. Det måtte derfor planlegges for et arkiv i utstillingsområdet for de myntene som ikke skulle plasseres i montere. Løsningen ble skuffer integrert i bakveggen som kan trekkes ut for å utforske myntene. Her er samlingen organisert etter kongene som utga myntene – som er den tradisjonelle måten å organisere myntsamlinger på.

En målsetting for utstillingen var å utforme montere slik at begge sider av myntene kunne sees og at man kunne komme tett på. Det var viktig å komme nær nok myntene slik at man kunne unngå å ty til digital formidling eller oppskalerte bilder for å vise detaljer. Dette var med å styre utformingen av montrene. Videre var utstillingens plassering i bygget førende for formspråket som relaterer seg til utformingen på en eksisterende monter som huser en båt funnet under utgravingene av Bjørvika – en båt fra 1500-tallet, som er samme tidsepoke som en av myntene i samlingen.

Montrene har en krystallinsk utforming og de er utført i stramme og rene materialer. Dette, sammen med belysningen i hull i himling, gir montrene og utstillingen en illusjon av å ha penetrert himling fra oversiden. Montrene har ulik utforming, noen har en ‘tå’ ned i gulvet og andre henger fritt ned fra himling. Andre igjen er skapt ved å kle inn og plassere visningsflate ved søyler som allerede var i rommet. Sammen med de ulike objektene og monternes varierte form og roterte plassering, skapes det en visuell spenning og et ønske om å utforske utstillingen.

Det ble gjennom hele designutviklingsfasen jobbet med prototyper og modeller. Det har vært nyttig for å sikre at montrenes proporsjoner har fungert som ønsket i forhold til myntenes størrelse, utforske ulike innfestingsmetoder for myntene, teste belysningskonsepter og finne løsninger som ikke skapte blending og refleksjoner. Myntene er små, men er godt opplyst for å skulle lokke den besøkende nærmere. I prosjektet har det vært lagt ned mye ressurser i å utvikle god belysning for objektene uten sjenerende refleksjoner eller blending fra lyskilder. Det var i faser av prosjektet et tett samarbeid med lysdesigner fra Light Bureau for å sikre kvaliteten på belysning av objekter og i arealet ellers. Prinsippet for å belyse myntene er å plassere dem i hull i en akrylplate og kantbelyse platen.

Over himlingen er det montert lyskilder i et spredt mønster som er programmert til å gi en dynamisk belysningsfornemmelse i rommet.

Alle myntene er plassert i høyde som er tilgjengelig for alle, og tekst/info har god kontrast til bakgrunn. Utstillingen er utført så den skal være vedlikeholdsfri og holdbar i flere tiår. Det er kun benyttet høykvalitetskomponenter med utførlig dokumentasjon. Komposittmaterialet som er benyttet som kledning lar seg reparere (sveise) uten å gi synlige spor eller fargeforskjeller. DNBs myntsamling har endelig kommet hjem og til sin rett. Håpet er at de som får sjansen til å utforske den oppdager noe de ikke visste om grunnsteinsnedleggelsen på Stortinget, finner ut at kongene i Norge har hatt ulike personligheter og dermed ulike motto, eller husker tilbake til noe fint når de ser kjente og kjære mynter fra barndommen.