Tidlig i prosjektet kom det frem at kurator ønsket seg en tidsriktig ramme for Else Hagens verk der hvite kunstsaler var vanlig. Dette stod i kontrast til ønsket om å skape utstillingsrom som var gode å oppholde seg i og som inviterte barnefamilien til å ta mer plass enn det som det vanligvis legges opp til i kunstsalene. Man diskuterte seg frem til en palett i varme farger hentet fra Else Hagens egne verk. Med tittelen Mellom mennesker var det naturlig å bruke de myke, varme tonene hun malte menneskene sine i. Montere har kortere ben, og høyde tilpasset barn. Myke høyflosstepper demper lyd og er gode for krabbing, og det er et hoppeparadis på gulvet som inviterer til lek – med referanse til verket Paradis (1949).
Som en del av oppdraget utviklet man en formidlingsaktivitet som lar publikum utforske formspråket i kunstnerskapet. Formene er hentet fra kunstverk i utstillingen, forenklet og fargesatt i palett og stilisert mønster fra verkene. Disse er produsert i tre med innfelt magnet der du kan bygge egne figurer på et bord med ståltopp. Filt er lagt i bunnen slik at formene er enkle å flytte og bygge for barn. Formidlingsaktiviteten ble sendt videre til Kunstsilo da de skulle sette opp en egenprodusert versjon av utstillingen.
Utstillingen ble vist i Nasjonalmuseets temporære utstillingssaler, med rundt 60 verk fordelt på maleri, grafikk, tegning, materialarbeider og film. Viktige momenter var å knytte salene sammen, fremheve nøkkelverk i en verkstung utstilling, gi sitteplasser med sikt til viktige verk og ved film, og etablere kunstsoner for barn og voksne som gav rom og ro til å utforske kunstnerskapet. Barnefamilien som målgruppe balanseres med kurators ønske om en klassisk, ren presentasjon som også ivaretar det kunstinteresserte kjernepublikumet.
Den første salen beholder et åpent uttrykk der publikum inviteres inn i et lunt rom med myke, varme toner. Få frittstående vegger trekker frem viktige verk, samtidig som siktlinjer til hele utstillingsrommet er ivaretatt. Dette gir både oversikt og skjerming, og etablerer sitteplass med rom for fordypning i ulike verk.
Sal to er delt av en tverrgående vegg med liten døråpning. Bak veggen er et peanøttformet, magnetisk bord med myke puffer, der barn og voksne kan bygge fantasifulle motiv i fargerike former gjenskapt fra Else Hagens verk. Puffene står i tilknytning til filmvisningen og gir en god sone for rolig lek, utforskning og innsikt.
Else Hagen – mellom mennesker
FIRMA
HALTENBANKEN AS/MORTEN STEEN KAELS
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Morten Steen Kaels, interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL
(Full kreditering i bunnen av saken)
Kunstneren Else Hagen regnes som en av Norges viktigste kvinnelige modernister – allikevel er hun ukjent og glemt. Hun etterlater et stort, fargerikt kunstnerskap som strekker seg fra debut i 1936 til nittitallet, og plasserer seg dermed stødig i etterkrigstidens «protofeminisme». Unikt for kunstnerskapet er motiver som tar for seg familietematikk og kvinnerollen med situasjoner fra hverdagsliv og barnelek, relasjoner, kjønnsroller og samliv. Nasjonalmuseet ønsket med denne utstillingen både å trekke fram Else Hagen som kunstner, å etablere verket Familie (1950) som et protofeministisk ikon for perioden, og samtidig skape et utstillingsrom tilpasset målgruppen en finner i mange av verkene — barnefamilien. Else Hagen – mellom mennesker er et resultat av en samarbeidsprosess mellom Nasjonalmuseets kjerneteam, Haltenbanken og Morten Steen Kaels. Gjennom digitale og fysiske samarbeidsmøter har de foreslått og justert arkitektur, fargebruk, publikumsaktivitet, stemning og opplevelse.
Else Hagen – mellom mennesker
FIRMA
HALTENBANKEN AS/MORTEN STEEN KAELS
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Morten Steen Kaels, interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL
(Full kreditering i bunn av saken)
Kunstneren Else Hagen regnes som en av Norges viktigste kvinnelige modernister – allikevel er hun ukjent og glemt. Hun etterlater et stort, fargerikt kunstnerskap som strekker seg fra debut i 1936 til nittitallet, og plasserer seg dermed stødig i etterkrigstidens «protofeminisme». Unikt for kunstnerskapet er motiver som tar for seg familietematikk og kvinnerollen med situasjoner fra hverdagsliv og barnelek, relasjoner, kjønnsroller og samliv. Nasjonalmuseet ønsket med denne utstillingen både å trekke fram Else Hagen som kunstner, å etablere verket Familie (1950) som et protofeministisk ikon for perioden, og samtidig skape et utstillingsrom tilpasset målgruppen en finner i mange av verkene — barnefamilien. Else Hagen – mellom mennesker er et resultat av en samarbeidsprosess mellom Nasjonalmuseets kjerneteam, Haltenbanken og Morten Steen Kaels. Gjennom digitale og fysiske samarbeidsmøter har de foreslått og justert arkitektur, fargebruk, publikumsaktivitet, stemning og opplevelse.
