En av utfordringene i prosjektet var at tidsvinduet for gjennomføring var svært kort og skulle foregå mens bygget var i drift. Fra første brukermøte til studiestart i nye arealer gikk det 18 måneder. Dette fikk man til ved tett dialog mellom byggherre, prosjekterende og utførende og prosjektkontor i lokalene som skulle bygges om. Gjennom en tett medvirkningsprosess ble arealene definert og mulighetene for sambruk avklart for å oppnå størst mulig arealeffektivisering.
Mulighetsrommet for ombruk i prosjektet ble omhyggelig kartlagt og integrert videre i prosjekteringen. Mest mulig ombruk var et sentralt mål for byggherre, og det ble gjort omfattende kartlegging av bygningsdeler og inventar for å muliggjøre gjenbruk. Nennsom rivning, demontering og mellomlagring var viktige tiltak. Det ble blant annet etablert testfelt og utført lydmålinger av akustiker for å vurdere ombruk av glassfelt. Det ble laget tilpassede løsninger der lydkravene var høye, med blant annet et ekstra lag glass i eksisterende glassfelt i undervisningsrom.
Historiske overflater ble eksponert, noe som gir arkitekturen særpreg og understøtter byggets rolle som verksted for estetiske fag. De opprinnelige flotte mur- og tegloverflatene var blitt utforet med nye gipsvegger i 1990-årene. Utforinger ble fjernet og gamle overflater ble eksponert. Dette ga både ekstra kvadratmeter og ikke minst karakter til arealene. Prosjektet har også hatt omfattende ombruk av overflater på vegg og gulv som i mange prosjekter ville ha blitt byttet ut. Byggherre aksepterte et «godt nok»-nivå, og på den måten reduserte man ressursbruken.
I korridorene er det valgt avstemte, varme nyanser som harmonerer med teglsteinen i de eldre ytterveggene og gir korridorarealene en tydelig romlig sammenheng. Undervisningsrommene har nøytrale farger som gir et rolig bakteppe og gode rammer for arbeid med estetikk, form og farge.
Store deler av fast og løs innredning er ombruk fra OsloMets egne undervisningsarealer. I verkstedene ble blant annet 28 av totalt 30 stålbenker med kum ombrukt. Mest mulig fast inventar ble beholdt, eventuelt flyttet for å oppnå funksjonelle løsninger. Minst 350 stoler av typen Ana designet av Tias Eckhoff, som tidligere var brukt til eksamener, ble ombrukt i prosjektet.
Gjennom ombyggingen er eksisterende bygning transformert fra lukkede, oppdelte arealer til nye store, åpne og transparente undervisningsarealer med luftigere romhøyde, enklere veifinning, universell utforming og bedre utnyttelse av naturlig dagslys.
P52
FIRMA
RATIO ARKITEKTER AS
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Charlotte Skar, Linge Grindheim, interiørarkitekter MNIL
(Full kreditering i bunnen av saken)
Prosjektet «P52» omfattet samlokalisering av deler av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og Institutt for estetiske fag (EST) ved OsloMet – storbyuniversitetet. Ombyggingen ble gjennomført i flere etasjer og bygninger i Pilestredet 52, hovedsakelig i tidligere Frydenlund Bryggeriers teglsteinsbygg fra 1859. Bygningsmassen er delvis vernet og har høy kulturhistorisk verdi. Den nye utformingen legger til rette for fremtidsrettede læringsmiljøer med nye teknologier og arealeffektive løsninger gjennom sambruk. Prosjektet rommer generelle undervisningsrom, verksteder og spesialrom for kunst og håndverk, samt områder med åpne og lukkede kontorarbeidsplasser. Samlokaliseringen har styrket tverrfaglig samarbeid og gitt studentene tilgang til flere spesialrom og verksteder. Interiørarkitektene har deltatt i prosjekteringen som en del av prosjekteringsteamet helt fra oppstart. Dette er et viktig prinsipp for Ratio Arkitekter som styrker den helhetlige utformingen av prosjektet og sikrer at funksjon, estetikk og brukerbehov prioriteres riktig gjennom hele prosessen.
P52
FIRMA
RATIO ARKITEKTER AS
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Charlotte Skar, Linge Grindheim, interiørarkitekter MNIL
(Full kreditering i bunn av saken)
Prosjektet «P52» omfattet samlokalisering av deler av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og Institutt for estetiske fag (EST) ved OsloMet – storbyuniversitetet. Ombyggingen ble gjennomført i flere etasjer og bygninger i Pilestredet 52, hovedsakelig i tidligere Frydenlund Bryggeriers teglsteinsbygg fra 1859. Bygningsmassen er delvis vernet og har høy kulturhistorisk verdi. Den nye utformingen legger til rette for fremtidsrettede læringsmiljøer med nye teknologier og arealeffektive løsninger gjennom sambruk. Prosjektet rommer generelle undervisningsrom, verksteder og spesialrom for kunst og håndverk, samt områder med åpne og lukkede kontorarbeidsplasser. Samlokaliseringen har styrket tverrfaglig samarbeid og gitt studentene tilgang til flere spesialrom og verksteder. Interiørarkitektene har deltatt i prosjekteringen som en del av prosjekteringsteamet helt fra oppstart. Dette er et viktig prinsipp for Ratio Arkitekter som styrker den helhetlige utformingen av prosjektet og sikrer at funksjon, estetikk og brukerbehov prioriteres riktig gjennom hele prosessen.
