Brasserie Rivoli ligger på gateplan i et vakkert teglsteinsbygg med store vinduer og uteservering mot sydvest. Den fint artikulerte arkitekturen med fasetter og forskjøvet formforløp i fasaden, danner en spennende rytme og samtidig praktisk overheng over inngangspartiet og uteserveringen til restauranten.

Restauranten er oppkalt etter paradegaten Rue de Rivoli i Paris, og de to erfarne, kvinnelige eierne og drivere hadde ønsker om klare referanser til et klassisk brasserie med en feminin vri. Lokalet, som var helt nytt, hadde få romlige effekter eller elementer å spille på. Det ble derfor nødvendig å skape soner for ulike opplevelser av rom, intimitet, flerbruk, behov for funksjoner av forskjellig karakter.

En sentralt plassert bar blir med baldakin som lysekrone og glassoppheng, omdreiningspunktet og fokus for oppmerksomhet og kontakt med gjestene umiddelbart når de kommer inn, sammen med barbord og høye sofabenker langs fondvegg og med en liten sittegruppe ved vinduene. Rommets sentrale søyle blir midtpunktet for et oppbygget gulv-repos, som bryter ned dimensjoner, lager intime soner og øker opplevelse av at så og si alle gjester kan føle at de har en liten sone for seg selv, uansett om man sitter ved langbord, et lite tomannsbord eller ved et av de runde bordene. Lette, transparente romdelere spiller på de feminine elementene i rommet. Ved endeveggen er det etablert runde sofabåser med gardiner som kan dele bordene for mere avgrensete spisearealer.

En overordnet farge og materialpalett av rødbrune og grønne farger definerer de store flatene, der de tekstile materialer står i sentrum. Den gode takhøyden inviterte til å dekorere søyler med polstring av vattert tekstil og spesialdesign av lamper. Plassbygde sofabenker, velour-tekstiler som romdelere og veggforsterkende elementer brukes som viktige myke elementer i det store betongrommet. Inspirert av detaljer fra klassiske gamle brasserier, er det lagt inn tynne listverk på vegger som danner rammer for løse, tiltete speil som på begge fondvegger skaper romeffekt og kontakt på tvers av lokalet.

Klassisk kalkstein på gulvet, og brystningselementer på vegger i brunbeiset eik, rammer inn og samler de markante fargene på møbler og fast innredning. Den ikoniske Wiener-stolen i ny drakt skal skape kontakt mellom det klassiske og det nye. Alle dekordetaljer skulle være en fortolkning av det gamle i ny utforming med appell til i dag.

Prosjektet var en spennende utfordring der drivernes lange erfaring ga god dialog og inspirasjon til å materialisere hva et brasserie skulle være med samtidens uttrykk.