Flek­si­bilitet og bærekraft

Rambølls Oslo-kontor har flyttet over trikkesporet fra Hoffsveien til Harbitz Torg. Med sine 650 ansatte fordelt på 65 avdelinger og en blanding av faste plasser og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, er dette et komplekst prosjekt med mange behov, ønsker og krav. Som samfunnsrådgiver er Rambøll sitt ansvar bevisst, og det var viktig at både bygget de flyttet inn i, og selve kontorløsningen, speiler deres verdier om blant annet bærekraftig utvikling. Henning Larsens interiørarkitekter tok utfordringen.

Flek­si­bilitet og bærekraft

Rambølls Oslo-kontor har flyttet over trikkesporet fra Hoffsveien til Harbitz Torg. Med sine 650 ansatte fordelt på 65 avdelinger og en blanding av faste plasser og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, er dette et komplekst prosjekt med mange behov, ønsker og krav. Som samfunnsrådgiver er Rambøll sitt ansvar bevisst, og det var viktig at både bygget de flyttet inn i, og selve kontorløsningen, speiler deres verdier om blant annet bærekraftig utvikling. Henning Larsens interiørarkitekter tok utfordringen.

I oppstarten av prosjektet ble flere aktuelle bygg analysert og stresstestet opp mot romprogram, for økning i antall ansatte, endringer i arbeidsplasskonsept, fleksibilitet og arealeffektivitet. Den samlede vurderingen av disse punktene, sammen med andre kriterier som bærekraft, estetikk og lokasjon, gjorde at valget til slutt falt på det nye kontorbygget Harbitz Torg på Skøyen. Bygget har BREEAM-NOR sertifikat Excellent, og er en del av et større byggefelt med boliger, barnehage, butikker og aktivitetstilbud som kan komme de ansatte til nytte. Her får Oslo-kontoret til Rambøll blant annet redusert antall etasjer fra 8 til 2,5, noe som ble vurdert som et virkemiddel i strategien om økt samarbeid på tvers av avdelinger og divisjoner.

Parallelt med søk og valg av nytt kontorbygg har det foregått en brukerprosess bestående av befaringer, samtaler og workshops med ansatte og ledere. Det er i tillegg gjort tellinger og egenregistreringer av tilstedeværelse over flere uker, for å kunne basere valg av arbeidsplasskonsept på et solid grunnlag. I kartleggingene viste det seg et stort spekter av behov. Konseptet måtte favne de mange ansatte som sjelden var på pulten sin, og de som var veldig stasjonære. I samtaler og workshops kom det blant annet frem at det var behov for soner som var tilrettelagt for ulike aktiviteter, med hovedvekt på samarbeid og prosjektarbeid på tvers av avdelinger. Totalvurderingen resulterte i en anbefaling om åpne arbeidssoner med rikelig av multirom og etablering av sentrale funksjonsspesifikke soner, i et delvis aktivitetsbasert konsept. Ambisjonen er at man skal kunne vokse en del innenfor det samme leiearealet, ved å gradvis øke andelen delte plasser.

Arbeidsplasskonseptet er utviklet av mtre arkitekter, og fulgt og videreutviklet av Henning Larsens interiørarkitekter. Videreutviklingen har skjedd i testing av konseptet i plantegninger og innplassering av avdelinger, og i workshops med avdelingsrepresentanter. Dette har ført til et skreddersydd konsept, som er tilpasset til hver avdeling og deres behov.

Alt fra belysning og el-punkt til plassering av multirom, møterom, prosjektsoner og stillesoner er nøye planlagt slik at man oppnår en så fleksibel og optimal løsning som mulig. Man vet ennå ikke helt hva konsekvensene av pandemien har på fremtidens arbeidsplass, men disse lokalene vil i stor grad kunne tilpasses fremtidige behov uten ombygginger, som er positivt for økonomien og i et bærekraftperspektiv.

Rambøll har sin egen internasjonale brand guide, som legger føringer for alt fra skilting til farger og møblering. Interiørarkitektene har tolket denne i en lokal kontekst, og sørget for at identiteten styrkes gjennom å utforme tidsriktige lokaler som fremhever det som er typisk for Rambøll. Utarbeidede interiørkonsepter, detaljeringsplaner og møbleringsplaner er presentert i flere runder både for ledergruppen og brukergruppen i prosjektet, med påfølgende justeringer. Kommunikasjon og reell påvirkningskraft rundt disse var viktig for å forankre løsningene på alle nivå i organisasjonen, og for å fremme eierskap hos alle. Anskaffelser og gjenbruk av møbler har også vært en stor del av prosjektet. Estimert nyverdi på gjenbrukte møbler er rundt NOK 5 millioner. Disse er flettet sammen med nye møbler på en så sømløs måte som mulig, slik at de til sammen skaper gode og helhetlige rom. Møbler som ikke lot seg gjenbruke hos Rambøll – enten på grunn av størrelse eller funksjon, er solgt videre til leverandør av bruktmøbler slik at de kan komme andre til nytte.

Stillesonen har ulike typer skjermet møblering, blant annet alkovestoler og høy skjerming rundt pulter med docking. Den skjermede møbleringen, sammen med mye planter og bokhyller signaliserer bruken av sonen.

Alle kjerner i etasjene er kledd med eikespiler og lyddempende plater for et optimalt lydmiljø. Naturmaterialer er i fokus i Rambølls brand guide, og bruk av eik både på vegger og gulv gir lokalene et varmt uttrykk.

Møbleringsplan 4. etg.

De sentrale sonene har variert møblering som understøtter funksjonen til sonen. Alle sonene har ulike mengder av arbeidsplasser med docking for de som trenger dette. Aktive soner er også utstyrt med store skjermer, glasstavler og annet verktøy som gjør at man enkelt kan fasilitere eksempelvis større uformelle møter og prosjektoppstartsøkter.

Skilting i de sentrale sonene; prosjekt-, dropdown- og stillesoner, forklarer mulig bruk og kjøreregler. Skiltene fungerer også som skjerming mot gangsonen, og har glasstavler på innsiden.

Kreditering

RAMBØLL NORGE, OSLO
firma
HENNING LARSEN (TIDLIGERE RAMBØLL NORGE AS)
Prosjektansvarlig
Interiørarkitekt MNIL Ingfrid Aasen
Prosjektmedarbeidere
Interiørarkitekter MNIL
Beate Leirvik, Lene Utbjoe, Ingunn Eikeland Bjørkelo, Lena Mari Skjoldal Kolås
Kunde/oppdragsgiver
Rambøll Norge AS
Arkitekt
LPO arkitekter
Samarbeidspartner
Mtre arkitekter, mtre.dk
Møbelleverandør
Rom for flere AS (nå Input Interior)
Foto
Niklas Hart
Web
henninglarsen.com, no.ramboll.com
Prosjektadresse
Harbitzalléen 5, 0275 Oslo
Redaktøren har ordet
NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2021
KHiO 2020
UiB 2020
Presidenten har ordet
Høyskolen Kristiania 2020
Til toppen