Ved oppstart ble fokus på bærekraftige og fleksible løsninger løftet opp. Under forarbeidet ble det jobbet med å avdekke mulig vekst og fremtidige endringer for å legge grunnlag for langvarige løsninger, samt å unngå ytterligere ombygginger. Større grad av flerbruk og sambruk på tvers av avdelinger reduserte behovet for plass og ga større fleksibilitet.

Et annet viktig grep var å sikre at publikumsarealer ble mer tilgjengelige, da bydelen oppfyller en mengde funksjoner som krever god brukertilgjengelighet. Romslige og lyse arealer på bakkeplan ble fristilt til multifunksjonsrom som kan avgrenses med akustisk tekstil og brukes i 1–3 deler. Flerbruksmentaliteten har åpnet opp for at bydelen kan utvide sitt tilbud til brukere ved å blant annet omfatte kurs- og konferansesenter, bydelsutvalgsmøter, større samlinger, treningsrom for bydelens innbyggere (Friskliv), til og med beredskapsøvelser. Sikkerhet og god flyt var viktig. Her måtte man ta hensyn til at de ansatte skulle føle seg trygge og ha gode arbeidsomgivelser, samtidig som byens innbyggere skulle føle seg ivaretatt på en god måte. I tillegg til en god plan utarbeidet med brukermedvirkning, skulle interiørkonseptet spille en viktig rolle i disse arealene.

Et helhetlig interiørkonsept ble utviklet med ønske om å sikre et samlende uttrykk for bydelen, samt å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av møbler og løst inventar. Gjennomgående for bydelens lokaler er at kjerneområdene markerer funksjoner og er lysegrå, mens kontaktpunktene som minikjøkken, kaffestasjoner og kopi/print er i en blåsort farge. Møterom og rapportrom, samt sosial sone får blåtoner for å markere annen bruk og større grad av interaksjon. Bydelen jobber selv videre med å implementere dette interiørkonseptet i lokalene som ikke ble pusset opp.

I seks måneder jobbet interne medarbeidere tett med interiørarkitekt for å kartlegge, sortere, merke og planlegge flytting av møbler i alle bydelens arealer. Arbeidet var krevende, da mange av bydelens funksjoner måtte være konstant operative. Det hadde vært langt enklere å kjøpe nytt, men økonomisk og miljømessig besparelse var en stor gevinst. Tanken om å videreføre bruk av eksisterende møbler og materialer gjorde at mest mulig ble forsøkt reparert, og mye fikk nytt liv i andre avdelinger. Bruktmarkedet ble scannet for egnede møbler før nytt ble innkjøpt. Bydelen ble løpende holdt à jour med tegninger av oppdatert møblering for alle avdelinger, med tilhørende lister med mål, materialer og plassering. Bydelen leide tidligere flere lagerrom for å oppbevare møbler, men med det nye systemet lagres nå kun et fåtall brukbare møbler. Resten ble omdisponert, og mye fordelt til barnehager og andre «trengende» innenfor bydelen. Bydelen jobber selvstendig videre med dette systemet i arbeidet med å unngå unødvendig kjøp og kast.