Grønt avtrykk hos Statkraft Space

Da Romlaboratoriet fikk oppdraget med å bidra i ombyggingen av to kontoretasjer hos Statkraft, startet de med å stille spørsmålet; hvilke miljøambisjoner skal vi sette for prosjektet? Takket være en fremoverlent oppdragsgiver var responsen positiv, og prosjektet satte seg et mål om å gjenbruke mest mulig – for å redusere mest mulig avfall.

Grønt avtrykk hos Statkraft Space

Da Romlaboratoriet fikk oppdraget med å bidra i ombyggingen av to kontoretasjer hos Statkraft, startet de med å stille spørsmålet; hvilke miljøambisjoner skal vi sette for prosjektet? Takket være en fremoverlent oppdragsgiver var responsen positiv, og prosjektet satte seg et mål om å gjenbruke mest mulig – for å redusere mest mulig avfall.

De startet med å kartlegge og registrere både arkitekturen og innredning. Deretter lagde de lister over både internt – og eksternt gjenbruk. I kartleggingen av bygningsmaterialer var også Resirqel inne som rådgivere, materialforvaltere og samarbeidspartnere for eksternt ombruk.

De to etasjene har ganske kompleks og formrik arkitektur. Oppgavene var å bygge om etasjene fra cellekontorer til et mer åpent aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept. Dette innebar en del rivearbeider – og med ambisjonen om å generere minst mulig avfall i ombyggingen, ble det bestemt av rivearbeidene skulle gjøres skånsomt. Skånsom demontering er kostbart og tidkrevende, samtidig muliggjør det at bygningsmaterialer og elementer kan brukes om igjen.

Det viktigste arkitektoniske grepet Romlaboratoriet gjorde var å etablere portaler rundt kjernene i begge fløyer. Disse fungerer som skjermede gangsoner og buffer mellom arbeidsplasser i åpen sone – og øvrige funksjoner. Veggene i portalen er bygget som akustiske elementer med gamle himlingsplater som isolasjon.

Stenderverk i tre ble fylt opp med dobbelt lag 60 x 60-plater – og veggen ble lukket med tekstil og perforert stål for lyddempende effekt inn mot arbeidsplassene. Siden som vender inn i korridoren ble kledd med Solid Textile Board fra Kvadrat, et sterkt platemateriale laget av overskuddstekstil. Disse ble brukt gjennomgående i alle korridorer på vegger uten glass – og dørforbindelse. Prinsippet var at platene skulle redusere bruken av gipsplater, og de er montert med synlig innfesting og kun tilpasset i høyden. Dette ble gjort med tanke på eventuelle endringer i fremtiden, hvor platene enkelt kan demonteres og brukes på nytt et annet sted – eller til et annet formål.

Alt som skulle gjenbrukes i prosjektet ble lagret på stedet for bruk i ny løsning. Nye vegger ble oppført etter eksisterende grid for å kunne gjenbruke alle tunge tekniske installasjoner og infrastruktur. All isolasjon og alle gipsplater ble gjenbrukt i oppføring av nye vegger. I tillegg ble teppegulvet i begge etasjer beholdt. Det var mange glassfronter til overs fra cellekontorene, og man fikk gjenbrukt noen av dem i områder der det ikke var lydkrav. Resten ble distribuert til eksterne prosjekter via Resirqel.

Utbedret lydkrav bidro også til beslutningen om å bytte ut all systemhimling. Det innebar at de satt igjen med enorme mengder himlingsplater. Alt i alt fikk man gjenbrukt ca. 1 650 plater i forskjellige nye løsninger som innmat i veggmonterte lydabsorbenter og i akustiske vegger. Prinsippet var at materialene ikke skulle forlate byggeplassen – og sammen med møbelsnekkerne i Buskerud spesialinnredning, lagde de et system som bidro til at platene kunne stables på plassen sin fortløpende, på små hyllelister laget av kapp. Deretter ble konstruksjonen lukket av en kryssfinerramme med resirkulert tekstil.

Romlaboratoriets oppgave, i tillegg til å skape gode bærekraftige løsninger, er alltid å ivareta behovene til menneskene som skal oppholde seg i bygningene de jobber med. De ønsker å skape gode, funksjonelle og bærekraftige løsninger med fremtidsrettede verdier. Erfaring tilsier at bærekraftige designmetoder og prosesser har potensiale til å generere særegne og unike uttrykk. Samtidig er dette en prosess som består av kontrollerte tilfeldigheter og ukjente faktorer, i motsetning til prosjekter der man starter med konsept og planlegger innkjøp ned i minste detalj før bestilling.

Veldig mye er ombrukt som det er, som arbeidsstoler og møteromsmøbler. Samtidig har de trukket om og oppgradert en del møbler som var slitt og utdatert – for å skape en variasjon i funksjoner og uttrykk som stimulerer det nye arbeidsplasskonseptet. Alle arbeidsbordunderstell er gjenbruk med ny miljøsertifisert bordplate. I tillegg har de laget «nye» møbler som ikke fantes fra før, som for eksempel sofabord laget med topplate fra Norwegian Trash – laget av gamle kjøleskap og fjernkontroller – og med solide papprør som understell. Alle te-kjøkken er basert på gjenbruk av gamle skrog, hengsler og stålkummer. Benkeplatene i de nye te-kjøkkenene er i kompositt som møbelsnekker heldigvis hadde spart på fra et annet prosjekt.

Alt ombruk og bærekraftige valg ble dokumentert og dannet utgangspunkt for en miljørapport for prosjektet som er utarbeidet av Resirqel. Resultatet er at prosjektet realiserte 50% ombruk, som var godt over målet som ble satt. Beregningene som er gjort for CO2-besparelser viser at prosjektet har oppnådd betydelige utslippskutt, og hvor de største besparelsene er oppnådd ved ombruk av løst inventar. Totalt sett utgjør ombruk av produktene som er dokumentert en klimagassbesparelse på 56 275 kg CO2-ekvivalenter. Til sammenligning tilsvarer dette 200 flyreiser tur/retur Oslo–Trondheim.

Dette har vært et prosjekt hvor Romlaboratoriet har tråkket stien mens de har gått. Og det de har fått til i prosjektet er et resultat av samarbeid, og for deres del et sterkt ønske om å endre måten man tenker og utfører faget på.

Veggene på innsiden av portalen har store partier kledd med Solid Textile Board fra Kvadrat. Disse er montert på vegger uten dørforbindelse og erstatter det siste laget med gips. Synlig innfesting gjør at platene enkelt kan demonteres og gjenbrukes.

Plassbygde plantekasser.

Plassbygde arbeidsplasser langs knevegg mot fellesarealet utenfor. Visuell forbindelse med gjenbrukte kontorfronter på topp av knevegg. Båser for én person langs knevegg.

Begge fløyene i etasjene har en korridor/portal som går rundt kjernene. Denne fungerer som en buffer mellom arbeidsplasser og øvrige funksjoner. Gjennom denne kan du gå til alle øvrige funksjoner uten å forstyrre i landskapet. Korridoren er mørkere enn øvrige arealer. Dette for å skape kontrast mellom sonene. Enkle vegglamper er både dekorative, samtidig som de er foliert med ikoner som forteller funksjonen til rommet lampen står ved.

Noen av fokusrommene for én person har mykere møblering – som i tillegg er fra en annen tid og kjøpt brukt på bl.a. finn.no og bruktbutikker i Oslo.

Kreditering

STATKRAFT, OSLO
Firma
ROMLABORATORIET AS
Prosjektansvarlig
Malin Skjelland Eriksen, interiørarkitekt MNIL
Oppdragsgiver
Statkraft AS
Foto
Kevin Fauske
Web
romlab.no, statkraft.no
Prosjektadresse
Lilleakerveien 6A, 0283 Oslo
En hemmelig hylle i Trondheim
En ny æra for ærverdig villa
Et sunt miljø for coworking
Synlige historiske spor
Trygge omgivelser
Organiske former
Til toppen