Prosjekteringen foregikk i én samlet BIM-modell i Dalux, noe som ga en felles 3D-forståelse og effektiv avdekking av utfordringer. Oppgaven besto i å utvikle et helhetlig interiørkonsept og et detaljert tegningsgrunnlag i dialog med brukergrupper, arkitekt og rådgivere. I brukermøtene ble det jobbet med skolens pedagogiske profil og behovet for romlige variasjoner som kunne støtte både dagens og fremtidens læringsformer. Målet var å skape interiører som gir elevene eierskap, valgfrihet og mulighet til å bevege seg mellom samarbeid, konsentrasjon og mer klassisk undervisning gjennom skoledagen.

Skolens fem etasjer rommer et bredt spekter av læringsarealer, fra åpne soner til lukkede rom og spesialiserte verksteder. Mobile sofaer på hjul, barbord, halvmånebord og skjermede arbeidsnisjer gjør det enkelt å endre rommenes bruk etter aktivitet og gruppestørrelse. I tillegg til vanlige klasserom finnes sminkerom, kostymelager, dansesaler, Whitebox og verksteder for blant annet teknologi- og industrifag, helse- og oppvekstfag med plass til VR. Møterommene er gitt navn etter kvinnelige forbilder og fungerer som små identitetsmarkører. I midten av bygget ligger Kantinoteket – en kombinasjon av kantine og bibliotek – som sammen med skaperverksted og åpne fellesarealer og vestibylen, knytter etasjene sammen, med sosiale soner på hvert plan.

Interiørkonseptet tar utgangspunkt i subtile fargereferanser fra 1930-årene – en dempet og respektfull måte å knytte skolens identitet til Cissis samtid uten å gjøre historien overtydelig. Fargene er brukt strategisk for orientering og universell utforming: elevskap har én farge, miljøstasjoner en annen og detaljer en tredje. Dette gir et logisk navigasjonssystem og skaper en rik, men kontrollert romlig variasjon. Målet har vært å skape et bygg hvor elever og ansatte stadig kan oppdage nye kvaliteter i materialer, detaljer og romlige sekvenser. Et av prosjektets suksesskriterier har vært tett samarbeid mellom interiørarkitekt og arkitekt, der materialplaner og møbleringsplaner er utviklet parallelt, og utviklet i samarbeid, for å sikre en helhetlig løsning.

Skolen er et forbildeprosjekt innen ombruk, med gjenbruk av 60 000 teglstein fra den nedlagte Margarinfabrikken på Buran – et sted Cissi selv hadde tilknytning til. I interiørene er det brukt fliser fra Nidarvoll skole, skifer fra Byåsen skole, overskuddsplater fra kulturhuset i Steinkjer, forskalingsplater, furugulv og marmorfliser fra Britannia Hotel. Arbeidet med ombruk var omfattende, et samspill mellom tilgjengelighet, materialkvalitet og estetisk helhet. Målet var at bygget skulle fremstå nytt, varmt og robust, men samtidig med gjenbruk som en selvsagt del av uttrykket.

Mens arkitekt hadde hovedansvaret for byggematerialene, gjennomførte interiørarkitekt en full møbelkartlegging. Skolen hadde en stor møbelpark fra midlertidige lokaler, i tillegg til andre lokasjoner, og disse ble renset, trukket om, supplert og omfordelt. I tillegg utarbeidet interiørarkitekt møbelbeskrivelse for alt nytt innkjøp, med Lindbak som leverandør for læringsarealer, Kinnarps som leverandør i sosiale soner og administrasjon, samt Input for spesialdesign og Huset Vårt på gardiner. Det har vært tett og hyggelig samarbeid med Trøndelag fylkeskommune hele veien på innkjøpssiden.

Resultatet er et interiør som fremstår varmt, robust og fleksibelt, og som bærer historien som en stille understrøm gjennom farger, materialer og detaljer som inviterer til refleksjon. Den gjennomgående bruken av gjenbruksmaterialer, fleksible løsninger og historisk bevissthet viser hvordan interiørarkitektur kan være både bærekraftig, identitetsskapende og pedagogisk framtidsrettet.