Fasadens møte mellom mørkt og lyst treverk i ulike retninger, danner sammen med balkonger i glass, fine rytmer og teksturer. Restaurantlokalene på gateplan er trukket inn i en svalgang og med sin nærmest doble takhøyde, skapes en flott dialog mellom rommene ute under tak og restauranten inne. Det mørke treverket er resultatet av en tradisjonell Yakisugi; japansk behandling av treverk, som kan minne om vår tjærebrenning. Det lyse treverket på kledningen i svalgangen skaper kontrast og vekker oppmerksomhet, gir varme og underbygger opplevelsen av en ute-inne-effekt. Med de klassiske bygårdene som ramme, står bygget i spennende kontrast til de gamle ornamentene omkring, og tilfører med sine egne linjer og former et vakkert brudd i gateløpet.

EZO er et japansk matkonsept, som eies og drives av japanere. Ramen er basert på varme miso-supper med nudler og tilbehør.Itzakaya er en type brasserie som gjerne består av mange små retter. Begge deler hverdagsmat med lav terskel for å sette seg ned. Lokalet er delt i to avdelinger med Ramen på gateplan med sitt store kjøkken og sine lange, tradisjonelle barbord som omkranser det sentrale trapperommet ned til Izakaya i u-plan.

Den stramme og litt brutale betongarkitekturen i bygget er beholdt, som rammer for de enkle dekorelementene det er lagt vekt på i interiøret, med klare referanser til elementer i japansk arkitektur, dekorasjon og materialitet. Lyst treverk i bjørk er stilt opp mot mørkbeisete eikedetaljer, sammen med hvite tekstiler med dekortrykk, kork, lyst lakkert stål og metallplater med speileffekt.

I trapperommet er det utformet en stor lyslykt i rammeverk av tynne trelister og teksturert japan-papir som blir et bærende element. Det store, mørkbeisete og hvelvete taket over åpningen til kjøkkenet, danner bakteppe og hovedstruktur for interiørkonseptet, utformet med referanser til buddhist-templer og Shinto-helligdommer, der man finner konstruksjoner med doble tak liggende utenpå hverandre. Skilting og annen informasjon er malt rett på rå betong – på både japansk og norsk. De japanske tegnene er så vakre, og kan lett bli en klisjé, men brukt i en minimalistisk sammenheng som enkle print på tekstiler og på betong, er de ment å bare ligge under som en estetisk kommentar.

I spisestedets underetasje ligger brasseriet Izakaya; der den visuelle hovedvekten er lagt på det store, fargerike veggmaleriet, utført av den japanske manga-illustratøren Tamura Yoshiyasu. Med sin sterke fargepalett og store motiver som nesten sprenger formatet i rødt og gull, står dette i stor kontrast til den enkle dekoren på gateplan. Her skal det spises på større bord med varmeplater eller i chambre séparée.Det var spennende å være i dialog med innehaver, som ønsket seg et konsept med klare relasjoner til japansk kultur og moderne arkitektur, og som skulle finne sin plass i et nytt, norsk bygg.