DIS og CWD samarbeidet tett om konseptuelle ideer for møbelet før CWD la frem et skisseforslag. De fikk med seg noen skap for å studere potensialet i eksisterende detaljer og designe nye sammensetninger med minst mulig inngripen. Prototypene falt i smak, og produksjon ble igangsatt. Unikt for CWD er deres evne til å holde fast ved estetiske prinsipper, samt at møbelets historie får en sentral rolle og at detaljene er synlig i sluttproduktet.

Nye fronter ble laget av sideveggene til de kasserte skapene, så huller og slisse til rygg ble fremtredende. Håndtak ble spesiallaget av restmaterialer for å forsterke slissen og det visuelle uttrykket. Skuffene var tidligere låsbare og montert i en mindre innvendig kasse. De ble demontert og festet direkte i skroget med synlige utforinger for skikkelig feste. Kassene fikk ny bunn og ble fullgode oppbevaringsbokser med ett enkelt grep. Skyvedørene ble delt og snudd uten at håndtakene ble demontert. Til og med de gamle nøkkelhullene fikk stå.

Da skjelettet var på plass var DIS og CWD på befaring hos snekker for å inspisere møbelet, teste håndtakene og godkjenne alle detaljene før ferdigstillelse.

Prikken over i’en ble å fremheve detaljene med farge for å synliggjøre bearbeidelsen og historien bak, og DIS sørget for at fargene sto til både skapene og kundens fargepalett forøvrig. Hullene ble fylt med farget voks og utforingene og håndtakene ble fargesatt, slik at når kunden nå bruker møbelet oppdager de detaljer når skuffer trekkes ut, og kasser snus. Alle snittflater opphøyes og synliggjøres istedenfor å gjemmes.

Vissheten om at 1 nytt skap tilsvarer 13 brukte viser at det nytter å tenke miljø selv i små prosjekter.*

* Tall fra den svenske Naturskyddsföreningen.se, fra rapporten «Bästa bohaget – Miljövinsten med begagnat».