ET BYGG MED DRAMATIKK OG POTENSIAL
Trelastlageret i Oslo ble tegnet av Harald Kaas rundt 1910 og fredet i 1997. Bygget var opprinnelig en del av et større industrielt område, og bar preg av sin funksjon med store trekonstruksjoner, høy romlighet og robuste materialer. I 2003 ble bygget totalskadet i brann. Fasaden ble siden gjenreist, og ny bygningskropp etablert der resultatet ble en hybrid mellom et moderne kontorbygg bak en historisk fasade. Da Riksantikvaren skulle flytte inn i 2025, var oppgaven å skape en moderne arbeidsplass for rundt 150 ansatte i tråd med organisasjonens fremtidige behov samtidig som viktige kulturminneverdier ble ivaretatt. Prosjektet startet med behovskartlegging, utarbeidelse av nytt arbeidsplasskonsept og rom- og funksjonsprogram som grunnlag for leiesøk. Av ulike årsaker tok prosjektet flere runder før leieavtale i Trelastlageret var på plass. Dette ga imidlertid god tid for modning av organisasjonen, og en helhetlig prosess fra strategi til ferdig løsning som gjorde det mulig å se byggets potensial, forstå organisasjonens behov og utvikle et konsept som forente begge.

ÅPNE OPP OG ORGANISERE MED BIBLIOTEKET I SENTRUM
IARKs konseptuelle tilnærming bygger på analyse – både fysisk, historisk og organisatorisk. I Trelastlageret ble dette gjort gjennom tre hovedgrep som sammen skapte en helhetlig og funksjonell arbeidsplass. Det første grepet var å åpne opp de opprinnelige atriene. Etter brannen og gjenreisningen hadde bygget mistet noe av sin romlige sammenheng. Ved å gjenåpne atriene fikk arealene tilbake sin opprinnelige romlighet. Dette ga bedre orientering, mer dagslys og økt visuell kontakt mellom etasjene. Atriene ble ikke bare et arkitektonisk grep, men et sosialt og organisatorisk verktøy. De skaper en følelse av fellesskap og tilstedeværelse, og de gjør det lettere å forstå byggets struktur.

Det andre grepet var å organisere planløsningen etter et ringer i vann-prinsipp. Fellesfunksjoner ble samlet i byggets indre, mens arbeidsplasser ble lagt langs fasaden. Dette ga ro, dagslys og utsyn til arbeidsplassene, samtidig som det skapte en intuitiv og logisk struktur.

Det tredje grepet var å etablere biblioteket i sentrum – tilgjengelig for både ansatte og publikum. Biblioteket utnytter atriets fulle potensiale og fungerer som et visuelt og fysisk bindeledd. Det er et rom som både formidler Riksantikvarens faglige identitet og inviterer til kunnskapsdeling og dialog. Biblioteket er et eksempel på hvordan IARK jobber med å skape rom som både er funksjonelle og identitetsbærende. Det er et rom som både er en arbeidsplass og et symbol.

BRUKERINVOLVERING SOM MOTOR I TRANSFORMASJONEN
IARKs prosjekter handler ikke bare om rom – de handler om organisasjoner i endring. Arbeidsplassutvikling bygger på datadrevet innsikt, tydelige mål, involvering av ansatte og oversettelse av behov til fysiske løsninger. Kontoret blir et strategisk verktøy for kultur, samarbeid og synlighet.

IARKs filosofi er tydelig: «Et kontor skal være autentisk og unikt, og et sted hvor ansatte føler tilhørighet og stolthet.» Dette er ikke bare en estetisk ambisjon, men en organisatorisk strategi. Kontoret skal være et verktøy for kultur, samarbeid og synlighet. Det skal være et sted hvor ansatte møtes, lærer og utvikler seg, samtidig som det støtter ulike arbeidsformer og behov.

I dette prosjektet bidro IARK i hele brukerprosessen – fra innsiktsarbeid og arealkartlegging til utvikling av et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept for rundt 150 ansatte. Prosessen var preget av tett brukerinvolvering og tverrfaglig samarbeid. Gjennom spørreundersøkelser, workshops, dybdeintervjuer og analyser av arbeidsmønstre fikk man et robust grunnlag for etablering av et arbeidsplasskonsept som støtter både individ, team og organisasjon. Løsningen er et aktivitetsbasert konsept med åpne arbeidsområder, multirom, prosjektrom, arealer for samhandling og sosiale møteplasser. Resultatet er en fleksibel og funksjonell arbeidsplass med tydelig identitet.

OMBRUK SOM PREMISS – IKKE TILLEGG
Riksantikvarens nye lokaler har en ombruksandel på nær 80%. Dette inkluderer møbler, inventar, tekniske installasjoner og bygningsmessige elementer. Eksisterende møbler ble kartlagt, kuratert og tilpasset for gjenbruk og ombruk. Tekniske systemer ble videreført og integrert i nye løsninger. Dette er ikke bare et miljøtiltak – det er en designstrategi. IARK har utviklet en tydelig metodikk for ombruk i fire steg, som brukes på tvers av alle prosjekter:

1. Et levende konsept som er fleksibelt nok til å romme uforutsigbarhet i materialtilfang.
2. Kartlegging og puslespill handler om å systematisere alt eksisterendeinventar og materialer. 
3. Samarbeid og åpenhet ved å involvere leverandører, entreprenører og andre prosjekter.
4. Lagånd og historiefortelling når alle involveres i prosessen og vi skaper eierskap og stolthet.

Etablering av eget verksted er et godt eksempel på dette, og har blitt IARKs interne laboratorium for ombruk. Prosjektet ble gjennomført med en bevisst ambisjon om å utfordre egen metodikk der prosjektet ble en praktisk øvelse i sirkulær design, og en arena for å teste metoder som senere har blitt brukt i større prosjekter. Prosjektet viser hvordan ombruk kan være en kreativ motor, og hvordan samarbeid med leverandører og håndverkere kan åpne for nye løsninger.

OMBRUK SOM PREMISS – IKKE TILLEGG
Skur 38 er et av Oslo Havns mest karakteristiske bygg, og et viktig eksempel på hvordan IARK har jobbet med transformasjon av industrihistoriske miljøer i andre prosjekter. Her handler det om å gi nytt liv til et robust, maritimt bygg, samtidig som dets opprinnelige karakter bevares og forsterkes. Skur 38 er et bygg med en tydelig materialitet: stål, tre, betong og store åpne volum. IARKs oppgave var å skape moderne arbeidsplasser og møtefasiliteter uten å viske ut byggets opprinnelige sjel. Dette ble gjort gjennom skånsomme inngrep, bevisst bruk av farger og materialer, og en tydelig strategi for ombruk.

OMBRUK I STOR SKALA
Vårt prosjekt for Sykehuspartner i Hoffsveien 1D er et av Norges mest omfattende ombruksprosjekter i kontorsegmentet. Her ble 250 tonn materialer gjenbrukt, og 63% av møblene ble bevart og redesignet. Prosjektet viser hvordan ombruk kan lykkes når leietaker, gårdeier og rådgivere jobber i samspill. «Ombruk handler ikke bare om miljø, men også om å forstå byggets iboende kvaliteter.»

Her ble det gjennomført en grundig ombrukskartlegging, og alt som kunne reddes, ble reddet. Eksisterende romstruktur og tekniske anlegg ble bevart, og kun oppgradert der det var nødvendig. Huddly er et annet milepælsprosjekt for IARK. Her ble absolutt alt av møbler anskaffet fra annenhåndsmarkedet som viser at sirkularitet og estetikk kan gå hånd i hånd. Prosjektet viser hvordan ombruk kan være en estetisk strategi, der moderne og funksjonelle arbeidsplasser kan skapes med gjenbruksmaterialer, og jakten på kvalitetsmøbler kan være en givende del av prosessen.

Riksantikvarens nye lokaler viser hvordan et vernet bygg kan få nytt liv gjennom skånsomme grep, tydelig konsept og høy grad av ombruk. Prosjektet demonstrerer IARKs styrke i å kombinere kulturhistorisk forståelse med moderne arbeidsplassutvikling og prosjektering av bærekraftige løsninger. Det blir et eksempel på hvordan interiørarkitektur kan være både en bevarende og en nyskapende kraft, og viser at transformasjon og ombruk ikke bare er tekniske øvelser, men faglige holdninger.