Bakgrunnen var utfordringer knyttet til skjerming og pasientflyt, der de fysiske rammene fremsto som uverdige, lite fleksible og preget av isolasjon. Et sentralt mål har vært å redusere institusjonspreg og samtidig ivareta krav til sikkerhet og oversikt, og å utvikle omgivelser som oppleves mer menneskelige og rolige i en sårbar situasjon. Dette har påvirket planløsning, materialvalg og detaljering. All fast og løs innredning er utviklet med sikkerhet i fokus, samtidig som et mer hjemlig uttrykk er ivaretatt.

Prosessen har vært preget av bruksanalyser, brukersamtaler og tverrfaglig koordinering. Gjennom dialog og tilbakemeldinger fra brukere og ansatte er løsningene utviklet med utgangspunkt i konkrete erfaringer og behov. Arbeidet har inkludert gjennomgang av eksisterende planløsning, identifisering av uønskede situasjoner og utvikling av løsninger i samarbeid med driftspersonell.

Et hovedgrep har vært å omdisponere smale og lite hensiktsmessige pasientrom til personalområder, og frigjøre arealer med bedre dagslys til pasientene. Dette har gitt mer romslige pasientsoner med bedre visuell kontakt. Pasientrommene har fått egne bad, og det er etablert oversiktlige og fleksible fellesstuer med spesialdesignet fast innredning. Rommene gir gode siktlinjer for personalet, samtidig som behovet for skjerming ivaretas. Tidligere uteområder var slitte og lite egnet for bruk. Utearealene er utformet med vekt på myke gangsoner og tydelig struktur. Det er etablert et nytt tilbygg over to etasjer med utestuer, balkonger og nye adkomstløsninger som gir direkte tilgang fra begge nivåer. Spilevegger i lakkert stål, trapper og terrasser med tak ivaretar sikkerhet og differensiert bruk mellom postene, samtidig som de åpner opp for lys og kontakt med omgivelsene. Hagen er oppgradert med gangveier, sitteplasser og aktivitetssoner som legger til rette for både ro og aktivitet.

Material- og innredningskonseptet er utviklet med fokus på varighet og taktile kvaliteter. Vegger i bambus og spesialtilpasset inventar er utviklet og produsert i samarbeid med Minde Snekkeri. All fast innredning er modulbasert, noe som gjør det mulig å vedlikeholde og bytte ut enkeltkomponenter uten å demontere hele møbelet. Møbler er spesialdesignet i ask, valgt med tanke på lang levetid. Fargepaletten er dempet og varm og bidrar til rolige omgivelser, støttet av bevisste akustiske tiltak. Løsningene legger til rette for vedlikehold og videre bruk over tid, og viser hvordan eksisterende bygningsmasse kan videreutvikles for å gi bedre rammer for behandling.

Kunstneriske elementer er integrert som en del av den romlige opplevelsen. Fotografier fra nærområdet, tatt av fotograf Hanne Cathrin Olsen, er trykket på akustiske veggplater og bidrar til både romakustikk og visuell ro. I uterommene er det designet et bladmønster, utformet av billedkunstner Oda Tungodden, skåret ut i metall og brukt som tak over utestuene, hvor lyset filtreres og skaper et levende skyggespill. Prosjektet viser hvordan dialog, brukerinvolvering og tverrfaglig samspill kan omsettes til romlige løsninger som gir bedre rammer for ro, restitusjon og behandling i akutt psykiatri.