Bygget er tegnet av arkitektkontoret Blakstad og Munthe-Kaas i 1930, midt i funksjonalismens tidsalder, og man kjenner alle idealet: form følger funksjon. Felles ambisjon for rehabiliteringen var å bevare og videreføre historien. På en av de første befaringene ble for eksempel de opprinnelige dørene i gabon-treverk avdekket, og på bakgrunn av dette ble alt treverk beiset for å etterligne treverket i dørene. Alle veggfargene er hentet fra Le Corbusiers fargepalett, og veggene er fargesatt etter hans teori om balanse og samspill i fargebruken. Møblene følger også funksjonalistiske prinsipper: enkelhet, rene linjer og et tydelig fokus på funksjon. I tillegg har det vært viktig å fremheve de horisontale vindusbåndene i fasadene, slik at dagslys og utsyn løfter kvaliteten på interiøret.
Cappelen Damm disponerer nå store deler av bygningen, og som nærmeste nabo til Nationaltheatret, ønsker forlaget å skape et levende og åpent samlingspunkt for arrangementer, lesere og kulturinteresserte i alle aldre – og der den fysiske boken gjennomgående preger lokalene. Derfor er det første møtet med forlaget lagt til Elling bokkafé, en kafe og bokhandel som er åpen for hele byen der bøker og bevertning skaper en varm atmosfære. I forlengelsen av kafeen ligger Signaler, et fleksibelt og intimt forsamlingslokale. For større arrangementer, brukes personalkantinen i underetasjen – i de tidligere lokalene til Norway Designs – som er innredet med en kombinasjon av fast og løst inventar slik at lokalet enkelt kan tilpasses arrangementer med opptil 250 mennesker.
Det mest karakteristiske med arbeidsetasjene er kontrasten mellom det intime og boktunge midtpartiet, med nedsenket himling i mørkt treverk, som styrer trafikken gjennom etasjene, i kontrast til den lyse, lette og friske atmosfæren ved arbeidsplassene. De ansatte har ikke faste plasser, og multirom fungerer som buffer mellom trafikk og arbeidsro. En sentral interntrapp, plassert i byggets sosiale hjerte, gir god kontakt mellom etasjene. Rundt trappen finnes populære touch-down-plasser og møblering som også kan brukes til interne fellespresentasjoner. Helt øverst i bygget ligger representasjonsarealene, i en egen liten toppetasje, med møterom og tilhørende salong. Møterommet har ekstra takhøyde og markerte dragere som gir rommet karakter. Møbleringen ivaretar en ønsket fleksibilitet, der de seks møtebordene kan plasseres på ulike måter, enten det er for å lage langbord eller bankett.
Den litterære storstuen
(Full kreditering i bunnen av saken)
Den litterære storstuen
(Full kreditering i bunn av saken)