Badefasilitetene er et stort basseng på 25 x 21 m med stupetårn, et opplærings-basseng, varmkulp, barnebasseng for de minste – og en vannsklie som slynger seg gjennom det store bassengrommet. Det har kommet til en komplett kulturstasjon med musikkøvingsrom, dansesal, blackbox og kunstrom og ungdommen har fått sitt eget hus i huset med bandrom, lydstudio, spillrom og flerbruksrom til lek og dans. Her er det også en ungdomsdrevet kafe med eget kjøkken.
Interiørarkitekt har jobbet i tett samarbeid med resten av prosjekterings-gruppen gjennom hele prosessen og hatt overlappende arbeidsoppgaver. Det har for eksempel vært tett samarbeid med RIBr for å utarbeide riktige løsninger og materialer og RIAKU for å løse lydkrav, eller behov som av og til kan komme i konflikt med hverandre. Interiørarkitekt har i tillegg hatt hyppige og gode dialoger med landskapsarkitekt for å skape en sammenheng mellom ute og inne, der det har vært aktuelt.
Tidlig i prosjektet ble alle enige om at badeanlegget skulle utfordres med tanke på fargevalg. Ønsket var å bruke varme farger, da dette føles tryggere og mere naturlig mot naken hud. Farger er i tillegg bevisst brukt for å tydeliggjøre orientering i bygget, med ulik hovedfarge for hver etasje, samt ulike fargebruk i de forskjellige sonene i badeetasjen. Byggherre inviterte eksperter på universell utforming til å delta i prosessen, slik at de følte seg trygge på disse valgene. Brukerrepresentanter for ungdomsklubb og kulturskolen har jevnlig fått delta på digitale workshops og kommet med innspill om behov.
En del av de interiørfaglige utfordringene har vært at entreprenørens underleverandør(er) ikke alltid har kunnet levere det man har beskrevet, slik at sluttuttrykket har fått andre farger enn det intensjonen var. Delvis årsak er også utfordringer med leveringstid pga. Covid-situasjonen.
De ulike brukergruppene har hatt til dels svært ulike behov og det er mange spesialrom i et prosjekt som dette. I kulturskolen er det for eksempel flere øvingsrom på rekke og rad. Disse rommene skal ikke bare ivaretas med riktig akustikk på innsiden, men må bygges som rom-i-rom, for å unngå lydsmitte.
Hovedtrapperommet, som er det første man møter, er utsmykket av kunstneren Bjørn Kowalski Hansen og heter Alt blir bra – et positivt budskap i kjølvannet av Covid-perioden. Kunsten er fargesterk og fyller hele rommet og kunstneren har tatt utgangspunkt i byggets farger. Fargene er gjenkjennelige i de ulike programmene til Manglerud bad og aktivitetshus. Øverst er Oslo kulturskole med en blå hovedpallett, i midten ligger badeanlegget med gule, brune og røde jordfarger, og i underetasjen er ungdomsklubben med terracottafarge og kryssfiner som identitetsfarger.
Hovedetasjen med badeprogram er naturlig nok kledd med fliser på både vegger og gulv. Byggherre ønsket at badets kafe også skulle ha appell som en bydelskafe, så man har etterstrebet å få til en stemning som ikke bærer preg av sportsarena.
Det er lagt vekt på naturlige materialer så langt det har latt seg gjøre, som kryssfiner på vegger i både 2. etasje og underetasjen, avløst av eksponert betong og noen fibersementplater. Linoleum er brukt på gulvene i de samme etasjene.
Lunt og hyggelig badeanlegg
FIRMA
ASPLAN VIAK OSLO AS
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Camilla Dahl, Anita Heggebakk Nakken, Anne Linn Kvalsund, interiørarkitekter MNIL
(Full kreditering i bunnen av saken)
Badet er det første nye badet som åpner i Oslo siden 1983, og det har blitt mye mer enn et svømmebasseng. Tidlig i planprosessen så prosjektet muligheten for en mer intens utnyttelse av tomten og et potensiale til å løse flere av kommunens oppgaver på samme sted. Asplan Viak Oslo fikk oppdraget via en rammeavtale med Undervisningsbygg i Oslo (nå Oslobygg), først forprosjekt i 2016, deretter detaljprosjekt i 2017. De har hatt hele prosjektgruppen med alle tekniske fag, i tillegg til PGL, arkitekt og interiørarkitekt.
Lunt og hyggelig badeanlegg
FIRMA
ASPLAN VIAK OSLO AS
PROSJEKTMEDARBEIDERE
Camilla Dahl, Anita Heggebakk Nakken, Anne Linn Kvalsund, interiørarkitekter MNIL
(Full kreditering i bunn av saken)
Badet er det første nye badet som åpner i Oslo siden 1983, og det har blitt mye mer enn et svømmebasseng. Tidlig i planprosessen så prosjektet muligheten for en mer intens utnyttelse av tomten og et potensiale til å løse flere av kommunens oppgaver på samme sted. Asplan Viak Oslo fikk oppdraget via en rammeavtale med Undervisningsbygg i Oslo (nå Oslobygg), først forprosjekt i 2016, deretter detaljprosjekt i 2017. De har hatt hele prosjektgruppen med alle tekniske fag, i tillegg til PGL, arkitekt og interiørarkitekt.