ET FELLES KULTURHUS
I kulturhuset finner man ulike saler og en stor scene, samt Steinkaret, som er et interaktivt videoinstallasjonsrom med film på både vegger og gulv. Det ligger ulike utstillinger og formidlingsarealer, som Egge Museum (lokal kulturhistorie), Kunstrom Jakob (gallerirom) kinosaler, kafe og arbeidsarealer for ansatte. Dette åpner opp for et spennende mulighetsrom til samarbeid mellom aktørene i huset til å samskape programinnhold.

KONSEPTUTVIKLING
Da interiørarkitektene kom inn i prosjektet hadde de ulike kulturaktørene i bygget fått tildelt arealer, men det var ikke startet noen kreativ prosess for å skape et felles nytt kulturhus med en egen identitet. For å skape grunnlaget for samarbeid og en felles forankring til konsept for bygget, holdt man workshops med kulturaktørene som skulle flytte inn i Steinkjer kulturhus. De utarbeidet et interiørkonsept som skulle være gjennomgående i bygget, et konsept forankret i Steinkjers historie, natur og verdier. Steinkjers fortid med utvinning av jernmalm ble en inspirasjon, og jernmalmfargen ble en gjennomgående identitetsskaper gjennom hele kulturhuset. Interiøret er nordisk, med en naturlig materialpallett med bokhyller, vegger, himling og flere gulv i treverk eller stein. Gradering av ulike sterke farger i blått, lilla og rødt som flyter inn i hverandre, er virkemidler som skaper spennende variasjoner og identitet. Inspirasjon til fargebruk er hentet fra Jakob Weidemanns malerier, som er en viktig del av Steinkjers kunstarv. Interiørarkitektene jobbet mye med å åpne opp mellom aktørene for å skape en flyt og fleksibilitet med mer udefinerte skiller. I workshopen kartla de mulighetene som lå i et tverrfaglig samarbeid, skapte engasjement rundt prosjektet og utviklet en felles forståelse for mål og visjon for Kulturhuset. De arkitektoniske rammene ble tilpasset behov for å ivareta et gjennomgående konsept med så få barrierer mellom de ulike aktørene som mulig, slik at brukere skulle få en sømløs opplevelse i bygget. Som en konsekvens av denne prosessen ble vegger fjernet, funksjoner flyttet og hele inngangspartiet åpnet opp.

FORMIDLINGSAREALER
Interiørleveransen omhandlet hele bygget, men mengden av involvering i ulike arealer varierte. I Steinkaret, som er et digitalt visningsrom, var det kun behov for et fleksibelt sittemøbel som kunne ryddes vekk. I sal & scene-prosjektene jobbet de mye med fleksible løsninger for å kunne ivareta ulike arrangementer. Til de mindre salene ble det prosjektert en «pakke med fleksibelt inventar» for å ivareta alt fra kurs, gaming, bankett med runde bord, kursoppsett eller konserter. I storsalen prosjekterte arkitektene et skyveamfi som gjør det mulig å ha store konserter med et stående publikum. Fargevalg til inventar ble koordinert med interiørkonsept for resten av bygget.

I utstillingsarealene ble det tegnet spesialtilpassede, mobile løsninger som et supplement til de store, permanente utstillingsveggene. I forbindelse med utstilling var det ulike behov, der det skulle stilles ut alt fra objekter til malerier. De spesialdesignede utstillingsveggene hadde hjul, og kunne åpnes i ulike konfigurasjoner. Noen inneholdt monter og hyller, mens andre hadde slette flater. Alle de mobile veggene kunne ryddes sømløst tilbake i en nisje der de ble oppfattet som del av en vegg.

I-d. og Pir 2 hadde også et eget prosjekt med Egge Museum i samarbeid med Able Magic som hadde ansvar for innholdet og storytelling til utstillingene. Her ble det laget et spennende konsept for utstillingsarealet, men konseptet er ikke realisert ennå av økonomiske grunner. Her er det nå laget en temporær utstilling inntil videre.

BIBLIOTEKET
Hovedfokus for interiørleveransen har vært i biblioteket. Det store biblioteket omfatter mange ulike funksjoner med både formidlingsarealer og små scener, stor barne- og ungdomsavdeling, folkeverksted, arbeidsplasser og ulike loungearealer, samt 60 000 ulike medier. Kartlegging ble gjennomført for å sikre at biblioteket ivaretar behov fra sine brukere, får innspill og nye ideer, samt for å skape engasjement blant innbyggere i lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i workshop med brukere samt kartlegging av biblioteksansattes behov, ble det utarbeidet et interiørkonsept og planløsninger som ivaretok behov for avgrensede områder og soner, med ulikt støy- og aktivitetsnivå. Det ble laget et interiørkonsept som skulle gi intimitet og en hjemmekoselig atmosfære, samt være et sted for både fokus og læring. I tillegg ble det viktig å ivareta behov for å skape opplevelser gjennom lekenhet og fantasi. Biblioteket hadde et sterkt ønske om å være imøtekommende, inspirere nye brukere og ha en inviterende, terskelfri adkomst. Inngangen til biblioteket ble prosjektert som pivothengslede hyller som dannet en utstilling mot fellesarealer når den var stengt, og inviterte publikum inn med flere innganger mot fellesarealet når det var åpent. I annen etasje finner man soner for ro og fordypning, med studieplasser som brukes av alle aldersgrupper. Bibliotekets folkeverksted ligger i 2. etasje og har fått romslige lokaler til samskaping, kreativitet og læring. Arealet er utstyrt med verkstedbenk, malebord, pc’er og diverse utstyr som symaskiner, vinylkutter og 3D-printere. I loungeplassene som vender mot elven, kan man trekke seg tilbake med en fin bok.

BÆREKRAFT/GJENBRUK
Gjennom hele prosjekteringsløpet var man nødt til å være kreative for å finne løsninger for å ivareta budsjettrammer og ønsker om kvalitet og bærekraftige løsninger. De tegnet for eksempel frittstående bokhyller, modulbaserte og tosidige, slik at de reduserte både materialbruk og antall hyller. Barneavdelingen er stor, og her ønsket interiørarkitektene å lage et spesielt lekent interiør for opplevelse, men hadde et stramt budsjett. De hadde tett dialog med møbelsnekker og fant alternative, mer produksjonsvennlige metoder som medførte kostnadskutt for interiørleveransen. Gjenbruk ble kartlagt og benyttet fra både biblioteket og øvrige kulturaktører, samt at de innhentet gjenbruksinventar fra et annet pågående prosjekt de jobbet med til driftsarealer.

Biblioteket har blitt en etterlengtet møteplass for hele Steinkjers befolkning. Besøkstallene har skutt i været. Der man for eksempel en vanlig lørdag hadde mellom 100–200 innom biblioteket, så kan man nå ha opptil 1000 besøkende i løpet av noen timer. Biblioteksjefen forteller at tilbakemeldingene fra publikum har vært overstrømmende, og mange uttrykker både takknemlighet og stolthet over at Steinkjer har fått en så fin møteplass.