Det eksisterende venterommet var dårlig plassutnyttet med slitne sittebenker og overflater på både gulv, vegg og i himling. Med en kafe som tilstøtende naborom var venterommet kun en gjennomfartsåre som få ønsket å oppholde seg i. Målet med prosjektet var derfor å oppgradere venterommet og utnytte plassen bedre. Hovedgrepene i prosjektet ble derfor å få inn flere sitteplasser, samt å gi interiøret
i rommet et løft og en tilbakeføring til original tid.

De originale tegningene fra 1879 la det meste av føringene for prosjektet. Det ble tidlig i prosessen gjennomført omfattende fargeundersøkelse av rommet. Fargeundersøkelsene ble utført av NIKU, og avdekket flere år med ulike farger og overflater på blant annet gulv, vegger og i himling. Det ga dem et solid utgangspunkt for bearbeiding av konsept for historisk tilbakeføring av overflatenes farger
og materialer.

Underveis i prosessen ble det avdekket en flott original trehimling med full takhøyde over eksisterende systemhimling. Denne var i så god stand at den kunne beholdes og restaureres. Under vinylbelegget på gulvet ble det avdekket et originalt tregulv. Dette var dessverre i så dårlig stand at det ikke var mulig å bevare, som resulterte i flere diskusjoner rundt hva som skulle gjøres med gulvet. Etter hvert kom man frem til å legge et mer slitesterkt gulv med fliser i historisk mønster, som vil tåle dagens bruk og slitasje mye bedre enn et nytt tregulv. Selve mønsteret av flisene var mye brukt på andre stasjonsbygg i Østfold fra samme tidsepoke og har også en historisk forankring.

Ved utforming av ny møbleringsplan var det fokus på bedre plassutnyttelse. Et viktig grep var å tilbakeføre brystningspanel og plassbygde sittebenker langs veggen. Etter utarbeidelse av skjemategninger på benkene ble det ble en tett dialog med møbelsnekker med flere befaringer for å prøvesitte og se nærmere på ulike prototyper. Her var utfordringen å oppnå gode universelt utformede sittebenker samtidig som man ivaretok antatt original utførelse. Resultatet ble to varianter, en langs rommets buede ytre form samt en tosidig variant med armlener plassert i det midtre rommet.

Byggherre ønsket seg et sted å stille ut mindre historiske gjenstander. Løsningen ble en utstillingsmonter plassert i vegg mellom venterom og kafeen med gjennomsyn fra begge sider. Dette ga også en god visuell kontakt mellom de to rommene. Gitterporten mot kafeen ble fjernet og erstattet med en mer historisk korrekt dør. Der er også blitt satt inn en rundovn i støpejern (forblendet), samt en personvekt fra tidligere tidsepoker. Ytterdør og alle vinduer i fasaden til venterommet ble også skiftet ut og restaurert til nye og mer tidsriktige vinduer og dører som også tilfredsstiller dagens tekniske krav. Prosjektet har fått mye skryt og har gått fra å være et anonymt utdatert venterom til å bli et attraktivt rom med en historiefortelling.