Kirkerommet med sitt inventar og utstyr skal, ifølge Kirkemøtet, tjene til Guds ære og fremme menighetens gudstjenesteliv. Liturgisk inventar er gjenstander som er plassert i kirkerommet eller brukes regelmessig i kirkerommet. De har symbolsk verdi og praktisk funksjon. Utførelse skal være varig, kvalitetsmessig og funksjonell.

Et prosesjonskors kan ha nokså lik funksjon og symbolverdi fra menighet til menighetet, mens selve utformingen må være dypt forankret i den enkelte kirke – dens historie, arkitektur, utsmykking og materialitet.

Værøy nye kirke i Lofoten ble bygget i 1939, en nøktern langkirke i hvitkalket stein. Altertavlen laget av Karl Erik Harr kom på plass 60 år etter. Øvrig inventar, som lysglobe, 7-armede kandelabre og hengende lysholdere, er utført i tradisjonelt og fint smijern. Prosesjonskorset tar utgangspunkt i denne materialiteten – ærlig og bestandig – og lar seg inspirere av forsiden til grafisk designer Aud Gloppens vakkert utformede salmebokdesign fra 2014. Smijernarbeidet er utført av mestersmed Jan Remøe.

Geilo kulturkyrkje er en moderne kirke, tegnet av Jorun Westad og oppført i 2010. Bygget brukes som både kirke, konsertsted og kunstgalleri. Selve kirkerommet preges av alterveggens monumentale glassmalerier, utformet av Kjell Nupen.

Og nettopp glasset ble ledetråden i design av prosesjonskorset. Flerfarget glass ble munnblåst av glasskunstner Vidar Koksvik, deretter «brettet ut», skåret og tilpasset innrammingen av polert rustfritt stål. Prosesjonskorset tar opp i seg både fargeintensiteten til glassmaleriene og følelsen av edelt metall med referanse  til alterets sølvlysestaker.

Prosesjonskorsene har stang av norsk ask. Begge kirkene fikk levert tilhørende prosesjonslysestaker.