Med på laget til Aspelin Ramm var arkitektene Atelier Oslo og Kima Arkitektur. De to kontorene har jobbet sammen tidligere. De har lang erfaring både med å samarbeide, blant annet med transformasjon av gamle bygg. I dette tilfellet skulle de to bygårdene Skippergata 22 og 26 slås sammen til ett. Byggene var omfattet av ulike grader av vern, noe som gjorde at arkitekt og byggherre hadde tett dialog med Byantikvaren. Blant annet var det viktig å bevare bærekonstruksjonen i stål som tidligere holdt oppe lagergulvene til den ærverdige rørleggerbedriften Tjersland, som holdt til i bygget i over 100 år. Denne er i dag et sentralt midtpunkt i det som har blitt kantine og flerbruksrommet «Ytring». I tillegg var Byantikvaren opptatt av å ivareta lesbarheten av de to byggenes opprinnelige form. Dette ses spesielt godt i delen som tidligere var Skippergata 26, der fasadene i den opprinnelige bakgården er godt synlig i dagens inngangsparti og atrium med amfi og takoverbygg i tre.

Atelier Oslo og Kima Arkitektur har på mesterlig vis klart å sy sammen de to byggene med ulike etasjehøyder. Trapper, ramper og gangbroer løser kommunikasjon og utjevning av høydeforskjeller på en opplevelsesrik måte. De utenpåhengte broene i det lille atriet er både vakre som installasjoner, og gjør forflytning i bygget til en spennende opplevelse. De har lyktes svært godt med å ta vare på byggenes sjel og opprinnelige strukturer, samtidig som det klarer å møte krav til funksjonalitet og moderne fasiliteter. De to atriene skaper også spennende siktlinjer og visuelle forbindelser mellom alle etasjer og de ulike leietakerne. Uansett hvor man beveger seg i bygget kan man se over til naboen, inn i et møterom, ned i kantinen eller til inngangspartiet – eller opp til himmelen og skyene. Mennesker i bevegelse og arbeid er en viktig del av følelsen og pulsen i bygget. Det indre livet fremstår som viktigere enn utsynet til omgivelsene.

IARK har samarbeidet svært tett med arkitektene. I prosessen med å lande endelig romprogram, planløsning og innplassering av alle leietakerne, flyttet de inn på kontoret til Atelier Oslo, der de sammen med Kima Arkitektur jobbet med å lande romløsning, flyt og funksjon. Når man starter å rive gamle bygg vet man ikke helt hva man møter på, og mange problemer har måttet bli løst underveis. Bærende konstruksjoner dukket opp i vegger som ble revet, rom var mindre enn først antatt, nivåer og høyder i stadig endring. Man må ha en dynamisk og samarbeidende tilnærming for å løse utfordringer underveis. De samarbeidet også tett om helhetsplan for material – og fargevalg, belysning, overflater, utforming av tekjøkken, garderober, kantine og restaurant. Den gode samarbeidsånden, sammen med målrettede og engasjerte leietakere og en kvalitetsbevisst byggherre, er årsaken til at prosjektet har blitt så helstøpt, der arkitektur og interiør flyter over i hverandre uten klare grenser.

Helheten i bygget domineres av de filsede teglveggene. Et tynt lag med puss som er påført teglveggene, og som dermed bevarer avtrykket av teglens form, og er tynt nok påført til at teglens rødlige farge skinner igjennom. Nye vegger er utført med overflate i ask – som spiler i atrier og møterom med akustisk demping, eller som finerte delevegger mellom rom. Alle glassfronter og dører i disse er også utført i ask. Trapper og gangbroer har askeparkett og rekkverk i heltre ask. Himlinger er utført i naturfarget treulitt. Sammen danner de pussede veggene og treverket en varm grunnpalett i bygget. Det er godt å være i rom dominert av slike materialkvaliteter i stedet for gipsvegger. Spileveggene bidrar i tillegg til at det er fantastisk akustikk i det store atriene. I kontorarealene fikk de Egetepper til å designe teppefliser i en spesialfarge som plukker opp den varme teglfargen som skinner igjennom filsingen. Teppet danner en god kontrast og «bunn» i lokalene, slik at materialiteten i både tegl- og trevegger har noe å spille mot. All belysning er utført i spesialfarge. Generell belysning i fellesarealer er lakkert i en gråbrun farge, mens rom og arbeidssoner har fått overraskende farger i gult, rosa og blått for å gi farge- og materialharmoniene en morsom kontrast.

IARK har først og fremst hatt rollen som interiørarkitekt for alle leietakerne. For å forenkle kompleksiteten med å håndtere de mange leietakerne, organiserte Pressens hus seg med en operativ prosjektgruppe bestående av to representanter fra organisasjonene, samt to representanter fra den største leietakeren NTB. Prosjektgruppa hadde beslutningsmandat på vegne av alle leietakerne, og hadde prosjektmøter der en leietakerrådgiver fra Relokator og IARK møttes. Større økonomiske og strategiske beslutninger ble fattet av Pressens hus’ styringsgruppe, der alle leietakerne var representert. I tillegg hadde IARK også direkte involvering med hver enkelt av leietakerne når det kom til detaljering av deres behov.

Møbelanskaffelse ble gjennomført gjennom en samlet bestilling for hele prosjektet, men med tett dialog og avklaring med de enkelte leietakerne. Interiørarkitekten lyktes med å utarbeide et helhetlig møbelkonsept som alle leietakerne sluttet seg til. De la mye arbeid i å velge ut møbler med materialer, farger, tekstiler og uttrykk som føyet seg inn i arkitekturen. Fordi bygget og leietakernes arealer er sømløst vevet sammen, og arkitekturen så sterkt tilstedeværende, var det et uttalt ønske fra IARKs side om å skape mest mulig sammenheng, helhet og harmoni i møbel-, material- og fargevalg. Det ble også gjenbrukt en god del møbler, uten at dette har forringet opplevelsen av helhet.

Bygget rommer arbeidsplasser for rundt 220 ansatte. 1. etasje huser både egne og eksterne arrangementer, som debatter, prisutdelinger, foredrag, kurs og undervisning av skoleelever. Det store atriet kalt «Ytring» kan ta imot rundt 200 personer, og fungerer til daglig som kantine for de ansatte. Huset har fasiliteter som scene, podkast-studio, møterom, kurslokaler, arrangementslokaler, streaming for TV, og en tapasrestaurant med kaffebar.

NTB er den største leietakeren, og dominerer de to øverste etasjene. Nyhetsdesken, som er selve navet i bedriften, er sentralt plassert på en utkragende hylle på plan 3 i atriet. Det er åpent opp til 4. etasje fra deskområdet, slik at man opplever summing og pulsen av nyheter også i etasjen over.

Under NTB, på plan 2, sitter hovedandelen av organisasjonene, med sine felles møterom. På plan 1 ligger møterom og kursrom som deles av alle leietakerne, men som også kan leies av eksterne aktører. Her er det høyt aktivitetsnivå og mye som foregår. Hovedrommet «Ytring» er utformet med fleksible møbler som tillater å rigge om fra kantine, til kinosal, til åpent gulv for de store forsamlingene. Lyd- og lysanlegg er forsiktig integrert i søylekonstruksjonene, slik at disse fremstår nærmest urørt. «Torget» med sitt amfi ligger rett innenfor inngangen, omkranses av møterom og er et samlingspunkt for mottak av gjester, skoleklasser og mindre presentasjoner og foredrag.

Det har vært tett samarbeid mellom presseorganisasjonene og NTB, både faglig og politisk. Effekten av å holde til under samme tak har overgått alle drømmer og forventninger. Det har oppstått nye samarbeid, felles initiativ og synergieffekter. Allerede et snaut år etter innflytting har Pressens hus befestet sin posisjon som en sentral arena innenfor medier, samfunn og pressefaglig diskusjon, og gjestes til stadighet av politikere, samfunnsdebattanter, medier og journalister. Under Fredsprisutdelingen i 2021 var Pressens hus også en del av det offisielle programmet, og var blant annet vertskap for lunsj med vinnerne. Måtte dette bare være starten på mange år som en sentral aktør og premissgiver i pressefrihetens navn.