UiB 2024

Institutt for design ved KMD tilbyr utdannelse i møbeldesign, interiørarkitektur og visuell kommunikasjon. Hos oss finner du et av landets mest nyskapende undervisning- og forskningsmiljøer. En utdannelse ved Institutt for design er både kreativ og personlig tilpasset, håndverksbasert og åpen for de lange tankene. Det er en solid grunnmur for å utvikle seg selv som skapende designer. Hos oss vektlegges prosjektbasert, selvstendig og undersøkende arbeid
– med verkstedene i fokus.

UiB 2024

Institutt for design ved KMD tilbyr utdannelse i møbeldesign, interiørarkitektur og visuell kommunikasjon. Hos oss finner du et av landets mest nyskapende undervisning- og forskningsmiljøer. En utdannelse ved Institutt for design er både kreativ og personlig tilpasset, håndverksbasert og åpen for de lange tankene. Det er en solid grunnmur for å utvikle seg selv som skapende designer. Hos oss vektlegges prosjektbasert, selvstendig og undersøkende arbeid
– med verkstedene i fokus.

MASTERPROGRAMMET I DESIGN
Møbel- og romdesign/interiørarkitektur: Kjernen i utdanningen er den enkelte students masterprosjekt, som er et større, selvstendig og eksperimentelt arbeid hvor studentene fordyper seg i et selvvalgt prosjekt i to år, med tid til undersøkelser, utprøving og eksperimentering. Gjennom sine masterprosjekter bidrar studentene til nytenkning og faglig utvikling. Her håndteres helhetlige og komplekse problemstillinger. Parallelt med utviklingen av eget prosjekt, tilbys det ulike emner og forelesninger.

PHD-PROGRAMMET
PhD-stillingene er normalt for en åremålsperiode på fire år, med 25% pliktarbeid. Pliktarbeidet kan være i form av undervisning, eksamensarbeid eller veiledning, alt etter behovet ved instituttet.

På fagområdet møbeldesign har vi for tiden to PhD’er, Gulleik Løvskar og Taran Neckelman.

Juryens begrunnelse: «Voice of Shadows» tar oss med på en fascinerende reise, der vi følger prosjektets evolusjon gjennom eksperimentering og analyse frem til et endelig formspråk. Designprosessen svarer på behovet for nytenkning ved å kombinere analytiske metoder med en eksperimentell tilnærming, og viser hvordan interiørarkitektur styrker forbindelsen mellom rom og mennesker. Prosjektet bidrar til utviklingen av tilgjengelige og inkluderende miljøer, som fremmer større deltakelse for personer med synshemming i ulike sosiale sammenhenger. Kandidatens tilnærming søker å fange og fremstille den nyanserte dialogen mellom tomrommet og individene som navigerer i det miljøet, og skaper et narrativ som går utover visuelle grenser. Juryen imponeres av prosjektets metoder som vi gleder oss til å se videre utviklet og tatt i bruk i interiørarkitekturfaget.

Vinneren av Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur 2024
Mozhgan Sadat Sanieenezhad med masterprosjektet «Voice of Shadows». Oppgavens problemstilling er «På hvilke måter kan design definere farge og lyd for synshemmede individer for å fremme sosial integrering».

«Voice of Shadows» søker å styrke forbindelsen mellom rom og mennesker, og utvide forståelsen av rommets elementer for å oppnå en mer universell forståelse av det romlige. Gjennom eksperimentell og kunstnerisk forskning utvikles spesifikke designelementer og strategier, som omformer en hverdagslig handling som shopping til en opplevelse. Målet er å bidra til mer tilgjengelige og inkluderende miljøer, som fremmer større deltakelse for personer med synshemming i ulike sosiale sammenhenger.

Halala Latif vant Anne Alnæs’ studentpris 2024 med masteroppgaven «STORE overganger for små barn».

Juryens begrunnelse (utdrag): Prosjektet tar for seg de betydelige utfordringene knyttet til overgangen og tilpasningsprosessen som førsteklassingene må gjennomgå. Det er tydelig at kandidaten har gjennomført grundige analyser og fulgt en god designprosess. Prosjektet er organisert etter de typiske fasene en interiørarkitekt er involvert i, nemlig mulighetsstudie, skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Denne strukturerte tilnærmingen gir en helhetlig forståelse for designkonseptets utvikling fra ide til ferdigstillelse – og demonstrerer en dyp forståelse for hvordan interiørløsninger gradvis formes gjennom hvert trinn av prosjektet.

Klasserom.

Anne Alnæs’ studentpris 2024 ble vunnet av Halala Latif fra KMD ved UiB

Seks masteroppgaver konkurrerte i år om Anne Alnæs’ studentpris. Halala Latif fra Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen gikk av med seieren med masteroppgaven «STORE overganger for små barn».

Hvordan kan interiørarkitektur bidra til å skape et læringsmiljø som forbedrer overgangen fra barnehage til skole?

Prosjektet «STORE overganger for små barn» tar for seg utfordringene knyttet til overgangen fra barnehage til skole, og den tilpasningsprosessen som førsteklassingene står overfor. Selv om lover, regler og anbefalinger understreker betydningen av lek som en sentral del av barns skolehverdag, er virkeligheten ofte preget av tradisjonelle klasseromsmiljøer som mangler inspirasjon og farge, og som fremhever disiplinære strukturer heller enn å stimulere til læring og lek.

Masterprosjektet «En hånd, takk» av Marie Viola Fjelde vant Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur 2025. Juryen kaller oppgaven «et forbilledlig eksempel på hvordan interiørarkitektur kan bidra til å løse samfunnsutfordringer» og mener at innholdet også er «innovativt, bærekraftig og utsøkt presentert».
Foto: Tiril Hjelmeland

Masterprosjektet Frida Øster: «Til barnet».
Foto:Tiril Hjelmeland

Masterprosjektet Trine Sæther Busengdal «By’n åss».
Foto:Tiril Hjelmeland

Vinneren av Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur 2025
Masterprosjektet «En hånd, takk» av Marie Viola Fjelde undersøker hvordan hjelpemidler kan utformes med både funksjon og estetikk i fokus, slik at de oppleves som en naturlig og integrert del av hjemmet. Tematikken er særlig aktuell i møte med en aldrende befolkning og en politikk som legger vekt på at vi skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Resultatet er U-serien, en flerfunksjonell møbelkolleksjon designet for et liv i endring. Møblene fungerer både som hjelpemidler og som vanlige møbler til hjemmet. De er laget for å kunne tas i bruk før behovet oppstår, og være til stede hvis livet plutselig endrer seg, enten på grunn av alderdom, ulykker eller andre uforutsette hendelser.

Alle de tre nominerte til prisen er avgangselever ved KMD, og var i tillegg til Fjelde, Trine Sæther Busengdal og Klara Ferm.

Andre masterprosjekter 2025
Frida Øster: «Til barnet»: Ser vi på barndommen som en tid for lek og utvikling, ikke bare forberedelse til voksenlivet, blir det tydelig hvor viktig det er å møte barn der de er nå. Masterprosjektet «til barnet» utfordrer en skolehverdag preget av stillesitting og prestasjonskultur, og stiller spørsmål ved hva skolemøbler og skolen skal være. Møbelserien er et forslag til møbler for barneskolen og består av tre enkle former som kan kombineres for å møte ulike behov. Silhuettene har et åpent formspråk som inviterer til fantasi og lek.

Trine Sæther Busengdal «By’n åss»
I masterprosjektet undersøker jeg hvordan fargebruk kan bidra til å bevare identitet og kulturarv i byutvikling. Her stiller jeg spørsmål til konsekvensene av de grå, brune og monotone boligfeltene som utvikler seg i en relativt etablert «fargeby» som Kristiansund. Sammen med konseptet «miljø og omgivelser» tar oppgaven for seg en omfattende analyse av farger, materialer, bevegelse, lys og engasjement for nærmiljøet på Dale i Kristiansund. Prosjektet legger vekt på fargenes rolle i samspill med sosial bærekraft, med et mål om å skape en helhet som kan inspirere til mer mangfoldige, levende og inkluderende nabolag.

«Værmaskin».

«Frozen Tower».

Petter Bergerud, Professor i romdesign og førsteamanuensis i møbeldesign
Petter Østergaard har i lengre tid jobbet med å utvikle en «værmaskin» sammen med Scary Weather, komponist Ole Hamre, Bjerknessenter for klimaforskning, Institutt for informasjons- og medievitenskap – UIB og det private næringsliv. Været i Bergen er en ressurs. Dette skal tydeliggjøres når det regner og blåser. Da starter en værmaskin. En stor vannsamler fører vann ned til ulike turbiner, tre vindmøller, starter ulike mekaniske prosesser. Dette skal kobles sammen i et «Reodor Felgen-maskineri» der ulike klanger oppstår – og stemninger og musikk skapes. Installasjonen skal monteres på en kolle oppe på Fløyen i Bergen. Prosjektet er nå inne i finansiering- og realiseringsfase.

«Frozen Tower»

Petter Bergerud har vært aktiv med flere prosjekter både innen is, lys og tre. Blant annet «Experimental Wooden Structures», samarbeid med blant annet Universidad Politecnica de Catalunya, Moelven AS, med flere, «Global Climate», et samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB og Ice Music Festival, prosjekt på Bergsjø og Grønland.

Et nytt eksperiment ble gjort i forbindelse med Ice Music Festival på Bergsjø, Ål kommune. Tauverk ble flettet sammen i en tårnformasjon for deretter å bli heist opp i en rigg. Så sprøytet med vann, som sammen med tauverket og kuldegradene var byggematerialet. Det åtte meter høye tårnet ble vist på fransk fjernsyn, som Norges svar på Eiffeltårnet.

Generasjonsfestivalen. Foto: Jérôme Picard.

Jérôme Picard, førsteamanuensis i interiørarkitektur:

Generasjonsfestivalen & Festspillene 2024.
Et emne i eksperimentell konstruksjon ble en del av Generasjonsfestivalen sammen med Anna Helle-Valle og Festspillene i Bergen 2024. Studenter ved KMD utforsker nyskapende urbane fortellinger med fokus på sosial inkludering og bærekraft. Kurset ble ledet av Petter Østergaard og Jérôme Picard i samarbeid med Vibeke Flesland fra Bergen Borgerscene samt Kjartan Neckelmann og Elida Mosquera fra LOCAL. Studentene fikk mulighet til å designe og bygge strukturer i det offentlig rom. Emnet rettet også oppmerksomheten mot integrering mellom generasjoner og inkludering av minoriteter.

Sanselig Design. Foto: Arkitekturfoto/Artishot.

Sanselig Design. Foto: Arkitekturfoto/Artishot.

Sanselig Design.
Samarbeid mellom Vaksdal kommune, ENSAAMA i Paris og KMD i Bergen. Med den nye jernbanen som bringer Vaksdal nærmere Bergen, oppstår det nye spørsmål om identitet, transformasjon og sosial bærekraft.

I emnet «sanselig design» jobbet studenter fra 2. år ved KMD og 3. år ved ENSAAMA i Paris med utforsking av gjenbruk av eksisterende strukturer, lokale kvaliteter, farger og materialitet. Målet var å finne måter å styrke et lite lokalsamfunn gjennom fokus på generasjonsmøter og inkluderende aktiviteter, grønn mobilitet og grønn energi. Arbeidet er i tråd med Vaksdal 2030 og Vaksdal 2035, og har som mål å motvirke befolkningsnedgang gjennom kulturell og kvalitativ utvikling.

August Brevik, 3. års student interiørarkitektur
Emne: Selvstendig prosjektperiode

Grønneviken gård er ment som et samlingspunkt hvor mennesker i ulike livssituasjoner kan finne fellesskap og trygghet. I en tid hvor mange av oss lengter etter «mer» mening og tilhørighet i hverdagen, ønsker jeg å skape et lavterskelsted hvor man kan komme og bare være – uten store ord eller forpliktelser.

Utgangspunktet for dette prosjektet var Belsentomten og det historiske bygget. (Bygget ble oppført av den tyske okkupasjonsmakten i 1942/43). Målet mitt var å skape noe som kunne speile de ulike lagene av historie som preger nærområdet, med særlig fokus på form og materialvalg. Proporsjonene og byggemetodene til det gamle Belsen-bygget ga meg en verdifull inspirasjon til et formspråk jeg ønsket å utforske nærmere. Mitt hovedønske var å undersøke hvordan det nye bygget kunne balansere varighet og fornyelse. Jeg ønsket å gjenskape noe av essensen fra det som en gang fantes på tomten, samtidig som jeg tilføyde noe nytt som inspirerer og gir en subtil, moderne vri til nærområdet. Dette skulle gjøres med respekt for historien og arven som det gamle bygget representerer. Samtidig var det viktig for meg at prosjektet til slutt også skulle reflektere min egen estetiske personlighet og visjon.

Simon Sviggum, BA-eksamensprosjekt i møbeldesign
Problemstilling: Kan plastavfall bearbeides på en måte som gir den en opphøyd verdi? Underproblemstilling: Kan funnene brukes som erstatning av andre materialer i møbelindustrien?

Hva gjør et material edelt? Er det dens egenskaper, sjeldenhet eller estetikk? Selv om både kull og diamanter er sammensatt av karbon har vi eventyr hvor den ene gis i strømpen til barn som ikke oppfører seg. Den andre gis i gave for å markere livets viktigste dager. Er det diamantens glans, status eller løfte om å vare evig som forlokker?

Oppgaven handler om å undersøke plastens visuelle egenskaper når den resirkuleres, og om funnene er egnet til bruk i møbelproduksjon. Et aktuelt spørsmål er om plast kan imitere eller utfordre noen av kvalitetene i ettertraktede og sjeldne materialer. Oppdagelsene og erfaringene gjort i disse undersøkelsene brukes deretter i design av et objekt.

Basert på mine undersøkelser er har jeg designet krakken Twist. Twist er en krakk designet for å sette plasten på en pidestall og fremheve de visuelle kvaliteter som ligger i materialet. Setet fungerer som en kanvas for utforskinger gjort i prosjektet og løftes opp av tre ben i stål. Krakken har en unik sammenføying hvor setet skrus rett på basen. Dette er gjort mulig gjennom en gjenget bolt i krakkens base som samsvarer med gjenger støpt i plasten.

Høyskolen Kristiania 2024
UiB 2024
Et sted å høre hjemme
Drengestua på Breivoll Gård
Originale detaljer intakt
En løftet brukeropplevelse
Til toppen