Vinterhagen er et stort, åpent volum som binder to bygningskropper sammen. To broer knytter etasjene sammen til ett langstrakt kontorbygg, liggende langs sjøen. Vinterhagen har to teglkledde vindusfasader som innvendige vegger, i tillegg til en stor glassfasade vendt mot havet. Marmorgulv og stor takhøyde hører med til utgangspunktet i bygget fra 1994. Oppdraget for interiørarkitektene var å transformere Vinterhagen fra et rent gjennomgangsrom til en ny sosial storstue og mingleområde for auditoriet som ligger i tilknytning til rommet. Kunden ønsket å skape en god og tidvis intim atmosfære som inviterer til tilfeldige samtaler og uformelle møter. Det var også et viktig poeng å bedre akustikken i rommet. Utover dette fikk interiørarkitektene stor tillit og frihet til å løse oppgaven. De startet skisseprosjektet med å gjøre seg godt kjent med Vinterhagen. Rommet opplevdes stort, kaldt, lyst og tomt. Broene som krysset rommet skranglet og laget lyder når folk beveget seg fra en kontorfløy til den andre. Marmorgulvet og teglvegger med vinduer og stor glassfasade bidro til å skape vanskelige lydforhold i rommet, som på dette tidspunktet ikke inviterte til opphold. Dette til tross for storslått utsikt til sjøen og Hisøya og Tromøya utenfor. Bakveggen i rommet var buet, med en buet trapp bakenfor, slik at veggen både var konveks og konkav. I konseptarbeidet ønsket man å skape en innredning som føltes jordnær, litt tung og omsluttende. Dette for å motvirke åpenheten og høyden i rommet og for å skape en følelse av trygghet, intimitet og nærhet. Bruk av naturfarger og -materialer som eik og lyse ulltekstiler ble tidlig lagt som føring i prosjektet, sammen med mest mulig gjenbruk av eksisterende overflater.

Valget falt snart på å etablere plassbygde sittealkover mot den toveis buede veggen i bakkant av rommet, med en front som løp parallelt med broene. Disse sittenisjene ble foret med lydabsorbenter innvendig og ga intimitet og nærhet i et ellers stort og åpent rom.

Videre foreslo interiørarkitektene å oppgradere broene og kle dem med lydabsorbenter både på sidevanger og på undersiden. Det ble foreslått teppe på marmorgulvet (som for øvrig ble beholdt) for å ramme inn den løse møbleringen, som besto av helpolstrede lenestoler. Kaffebar, barbord og sittebenk var også deler av spesialinnredningen i rommet. Etter at skisseprosjektet ble godkjent, jobbet de videre med detaljering av Vinterhagen. Hyppige befaringer på stedet og deltakelse i ukentlige prosjekteringsmøter med kunden og øvrige samarbeidspartnere på ventilasjon, belysning, akustikk og bygg/snekker, skapte en god prosess med tett oppfølging underveis i hele prosjektet. Sittealkovene utviklet seg i detaljprosjektet og inviterte til en fem meter høy spilevegg i eik fra gulv og nesten helt opp til taket, med lys tekstilduk og absorbenter bakenfor. Integrerte skjermer i sittenisjene skapte gode møteplasser, godt skjermet fra lyder utenfor nisjene. Broene ble kledd i polstret lys tekstil i Softcells fra Kvadrat, med eikefinert innside og teppebelegg på gulvet (gjenbruk). Ved hjelp av dyktige og erfarne snekkere fra Sørensen & Moen som tok nøyaktige mål på stedet, klarte Kvadrat å lage skreddersydde elementer som integrerte belysning og ventilasjon med stor presisjon, helt i henhold til skjemategninger – og forventninger! En flott lysekrone i lydabsorberende materialer som bygde godt opp under konseptet om natur og lunhet i tillegg til mer nøytrale lysarmaturer bidro til godt lys i rommet. Kjøkkensonen ble en naturlig møteplass som i tillegg fungerer som en avlastning for kantinen. Her er det god plass for den uformelle kaffepausen. Tett dialog og god oppfølging mot kunde og utførende på stedet, i tillegg til en effektiv prosess, gjorde at prosjektet ble ferdig til riktig tid.

Vinterhagen har oppnådd ønsket målsetning og fungerer i dag som et yndet fristed og møteplass for de ansatte. Fra å være en gjennomgangsåre, har Vinterhagen fått et helt nytt liv og funksjon som de ansatte ikke visste de hadde behov for. Vinterhagen har blitt Gards flotte, nye storstue for arrangementer både i arbeidstid og på kveld. Ved at man utnytter det bygningsarealet man allerede har, kan man få funksjonalitet som i ytterste konsekvens kan redusere behov for bygging av mer areal eller flytting til nye arealer. Dette er et viktig grep for en mer bærekraftig fremtid.