Sosiale urettferdigheter ble belyst, diskutert og debattert livlig i begynnelsen av 1970-tallet. Vietnamkrigen og studentopprøret i slutten av 1960-årene hadde satt kraftige spor hos etterkrigsgenerasjonen. Stillferdig design ble byttet ut mot egensnekrede sofaer, senger og makramé. Billig rødvin og politiske diskusjoner langt ut på natt farget første halvdel av desenniet.

Inkluderende boligpolitikk ble plassert høyt opp på den politiske dagsorden. Solveig Lønne Christiansen var sentral i Romsås-prosjektet i perioden 1970–1975. Hun fikk i oppdrag å kartlegge alle leilighetsplaner. For øvrig skulle alle bygningene inneholde flere funksjoner utover leiligheter, som butikker, ungdomsklubber og barnehager. Det sosiale og et sterkt fellesskap stod sentralt under utbygningen. Peter Opsvik hadde også det sosiale aspektet i fokus da han utviklet Tripp Trapp. Meningen bak stolen var at også små barn skulle komme på samme høyde som de voksne for å bli mer delaktig i aktiviteter rundt middagsbordet.

Norsk møbelindustri og ferdigvare-produksjon hadde hatt gode tider i tiårene etter siste verdenskrig. Etterspørselen var stor og ordrebøkene ble fylt opp. Men i løpet av 1960-tallet økte norske lønninger med i snitt 100 prosent. Konkurransen fra lavkostland truet arbeidsplassene. Norsk møbel- og tekstilindustri slet og mange bedrifter gikk konkurs eller ble kjøpt opp og slått sammen. Samtidig kom oljen og sikret industrien fra en større kollaps. Arbeidsplasser ble flyttet fra land til ut på havet. I den anledning ble oljeplattformer bygget og innredet av profesjonelle interiørarkitekter.

Samtidig med at velstanden økte og folkehelsen ble bedre ble følgelig folk eldre. Behovet for eldreboliger og pleiehjem vokste, og med de spesialtilpassede møbler. Institusjonsmøbler for pleietrengende fikk en annen utforming enn tidligere. Sentrale i utviklingen var Gunnar Sørlie og Olav Haug. Sørlie tegnet systemet Generasjon for kontraktsmarkedet og Olav Haug stod bak Aurdal. Deres høyryggede stoler var konstruert med tykt, stoppet sete og rygg. Alt for å gi god komfort under lange sitteøkter.

På tross av en del vanskeligheter i industrien var det lyspunkter. Ekornes fikk et stort løft da de i 1971 lanserte sittekonseptet Stressless. Med stolen Stressless Original lyktes bedriften å nå ut til et større marked, både nasjonalt og internasjonalt. I 1970-årene lanserte Ekornes i alt 14 Stressless-modeller. En møbelgigant var skapt.