Det nye rådhuset skal være et verktøy for fremtiden. Her samler man alle under samme tak for å øke samarbeid innad og utad, for å enklere kunne møtes – både avtalt og tilfeldig, og gjennom dette yte Bodøs borgere enda bedre tjenester. Borgerne er i sentrum av byggets utforming, og har fått sitt folkeforum i et spektakulært atrierom i kjernen av bygget.

Rammen – arkitekturen og det faste inventaret – er det danske Atelier Lorentzen og Langkilde som har stått for. Det gamle rådhuset og den gamle banken flettes sammen ved hjelp av nybygget, og danner det nye rådhuset på til sammen 11 700 m² BTA. De gamle byggene har fått den samme behandlingen på innsiden som det nye bygget, og det gjør at man får en flyt mellom, og likeverdighet i, alle rom. Det dominerende materialet i det faste interiøret er perforerte askefinerplater. Disse finner man på mange av veggene og i de fleste himlinger. Det gjør bygget lunt, og perforeringen sikrer gode akustiske kvaliteter. Det er fokusert mye på transparens og siktlinjer, og ved bruk av mye glass oppnår man dette til tross for at man også har mange små rom som skiller ulike soner i kontoretasjene.

FREMTIDENS ARBEIDSPLASS
Teamet i Mellomrom Arkitekturpsykologi har hatt to hovedoppgaver i prosjektet; arbeidsplassløsninger i samarbeid med arkitekten og kommunen, og brukermedvirkning overfor ansatte og ledere. Allerede kort tid etter at arkitektkonkurransen var avgjort i 2015, kom arbeidet i gang med begge oppgavene. Ved hjelp av det forskningsbaserte SMAP-systemet for kvalitetskontroll av arbeidsplassarkitektur, fikk de i tett samarbeid med arkitekten innført visse strukturelle endringer. I den fasen handlet det hovedsakelig om utforming og plasseringer av multirom, av akustiske forhold, og arealanalyser og – effektivisering.

Bodø kommune er fremoverlent, og har investert betydelige ressurser i å finne ut hvordan de ønsker å jobbe i fremtiden. Gjennom en rekke samlinger og workshops med ledere og alle 400 ansatte, og gjennom den omfattende piloten Øvebasen, har de kartlagt og forankret alt fra de store spørsmålene om hvilke arbeidsplasskonsept som passer den enkelte avdeling, til de små detaljene i inventaret som gjør det mulig å trives og jobbe effektivt. Resultatet av en så omstendelig prosess er trygge ansatte som vet hvordan de skal utnytte de mulighetene som ligger tilrettelagt for det arbeidet de skal utføre til enhver tid.

De fleste avdelinger har valgt aktivitetsbaserte arbeidsplasser fremfor faste plasser. De har sett verdien av variasjonsmuligheter og en mer fleksibel arbeidshverdag. Tydelige kjøreregler for de ulike sonene etableres, slik at man får en best mulig utnyttelse av konseptet.

Det er for alle, uavhengig av arbeidsplasskonsept, tilrettelagt med mange multirom i nærheten av arbeidssonene som skal kunne dekke arbeidsoppgaver man ikke kan eller ønsker å utføre i åpne arbeidssoner. De som har aktivitetsbaserte arbeidsplasser har i tillegg til hjemmebaser og multirom også tilgang til aktive soner og rolige soner. De ulike sonene er strategisk plassert ut fra aktivitetsnivå og nærhet til hovedfartsårer og arbeidskafeer, slik at man får en mest mulig tilpasset utnyttelse av alle arealer.

KONSEPTET LEGGER FØRINGER FOR MØBLERING
Møblering av avdelingenes hjemmebaser i den aktivitetsbaserte løsningen krever en viss generalitet for å opprettholde fleksibiliteten i bygget. Endringer i organisasjonen skjer stadig, og møbleringen skal enkelt kunne følge disse. Man har derfor valgt å ha én størrelse på alle skrivebordene og en god kontorstol med mange innstillingsmuligheter som standard, mens dekningsgrad og mengde oppbevaring er variert ut fra den enkelte avdelings behov.

IT-løsningene er avgjørende for å få et slikt arbeidsplasskonsept til å fungere. Det er lagt ned betydelig arbeid i å finne den optimale løsningen på hvordan man bestykker arbeidsplassene for å få arbeidshverdagen til å flyte sømløst mellom de ulike sonene.

I tilknytning til hjemmebasene finner man aktive og rolige soner. I de aktive sonene er det tilrettelagt med møbler som inviterer til prosjektarbeid, samarbeid og møter i det åpne. I de rolige sonene finner man mer skjermede arbeidsplasser for konsentrert og individuelt arbeid. Ved bruk av spesialtilpassede møbler og tekstiler, som gulvtepper og gardiner, signaliserer man hva man skal bruke sonen til.

Det er tilrettelagt med to arbeidskafeer i hver av kontoretasjene, i tillegg til noen minikjøkken. I andre sammenlignbare prosjekter ville man kanskje kalle disse sonene for sosiale soner. De har valgt å kalle dem for arbeidskafe for å signalisere at de kan noe mer. I noen tilfeller kan det være fint å arbeide i en sone med møblering som en kafe. Det er blant annet tilrettelagt med mykere møblering, og flere steder kan man sitte ved bord som er vendt ut mot atriet, slik at man kan følge livet i folkeforumet fra avstand samtidig som man arbeider.

Øverst i 6. etasje finner man kantinen, som med sine store vindusflater byr på en fantastisk utsikt over byen og Bodøs natur. For å sikre at man får utnyttet denne etasjen utover de to timene man har åpent for lunsj, de har tilrettelagt med variasjon i møblering og fokusert på komfort, slik at man innbyr til utvidet bruk og arbeid også her.

FARGERIKE OG LUNE INTERIØR
I grunnlaget fra arkitekten lå det en enkel palett med 6 farger – én for hver etasje, i tillegg til materialene man finner i det faste inventaret. Man ønsket å utvide paletten for å få en dybde og variasjon, samtidig som de fastholdt på de etasjevise fargene som fungerer som en del av veifinningen i bygget. Løsningen ble å spille på nyanser og teksturer innenfor hver av de 6 basefargene. De rene og naturlige flatene i den indre arkitekturen tillater mye farger i møblene, og de har fokusert på å komplementere kvaliteten i arkitekturen ved å gi møbleringen varige og gode fargekombinasjoner. Kartleggingen som ble gjort i forkant, blant annet i Øvebasen, viste at farger var noe de ansatte også ønsket seg.

I tillegg til fargerike møbler er det fokusert på planter, som ikke bare gir skjerming til arbeidsplassene og sonene, men også bidrar til et bedre innemiljø. Fargene og plantene gir til sammen et frodig uttrykk i det ellers stramme og rene bygget, og reflekterer menneskene i Bodø kommune som har deltatt sammen med gjennom hele prosessen.

I tett samarbeid med både arkitekt og Bodø kommune har interiørarkitektene arbeidet for å nå målet, og teamet Mellomrom Arkitekturpsykologi har vært tett på de ansatte for å sikre at de skulle få en skreddersydd løsning tilpasset de ulike behovene de har. Bodø kommune har nå fått et nytt rådhus som skal huse dem i mange tiår fremover. Fokus har hele tiden vært fleksibilitet og kvalitet, både i fast bygningsmateriell så vel som i arbeidsplasskonsept og understøttende møblering. Dette sikrer at de har et bygg som fungerer i lang tid uten at de behøver å gjøre store og kostbare endringer underveis.