Utstillingen presenterer en kunstner som dyrket skjønnhet, og det er første gang kunstneren presenteres i Norge. En viktig del av utstillingen viser hvordan kunstnere i Norden ble påvirket av Burne-Jones, prerafelittene og Arts and Craft-bevegelsen. Utstillingen, som inneholder mange ulike verk i ulike størrelser utlånt fra en rekke museumsinstitusjoner og private samlinger, er et samarbeid mellom KODE, Tate Britain, Prins Eugens Waldemarsudde og Nordic Institute of Art.

Prosjektet inkluderer en helhetlig plan for utstillingsdesign, gjennomføring og oppfølging frem til åpningen 15. februar 2020. Utstillingen er delt inn i seks ulike temaer, og ble nøye planlagt i samarbeid med utstillingskurator, Knut Ljøgodt og Line Daatland, direktør for samling og utstillinger ved Kode. Planer for plasseringer av verk, samt plassering av tematekster og tekst til verkene ble utarbeidet i tett samarbeid med kurator og grafisk designer ved KODE. 3D-visualiseringer ble benyttet underveis for å kvalitetssikre utstillingsopplevelsen, inkludert plassering av verkene, plassbehov og flyt i utstillingsrommet. Utstillingsdesignet er basert på transformasjon og ombruk av materialer fra tidligere utstilling Tønder har utformet i samme rom. Grep i rommet ble også planlagt med tanke på kommende utstillinger.

Det var et ønske å skape mystikk, en følelse av å oppdage etter hvert, via rom i rommet. Utformingen tar utgangspunkt i det gylne snitt i sin utforming. Farge og materialpalett er inspirert av fargebruk og materialitet i kunstverkene. Utvalgte farger, tapet og tekstiler i designet spiller på lag med kunsten og er med å understøtte og forsterke opplevelsen av den. En utfordring var å planlegge nok veggplass og samtidig ønske om å beholde fasadevegger med vinduer mest mulig fri. Løsningen var å bevare vinduer på strategisk valgte steder, og opplevelsen av kontakt med byen ble derfor ivaretatt og ble et viktig grep for utstillingens atmosfære og romlige løsninger.

Transparente gardiner i en varm fargetone som tar opp fargen fra det gylne i bilderammer, skapte en fin stemning, eleganse og mystikk. I midten av det største utstillingsrommet beholdt de veggelementer fra en tidligere utstilling, som ble tilpasset den nye utstillingen. På innvendige vegger valgte interiørarkitektene tapet av William Morris, som samarbeidet med og var nær venn av Burne-Jones, og slik fikk frem en egen stemning og nærhet til verkene, samt referanser til Arts and Craft-bevegelsen. Veggfargen, en dyp, mørk blåfarge, gir et rolig og elegant bakteppe til verkene, og får frem mystikk og drama i utstillingen. Utstillingsdesignet understreker tematikken og sammenhengene kurator var opptatt av, og sørger for en god brukeropplevelse.