I forkant av utstillingsprosjektet måtte det avsatte arealet gjennom en betydelig rehabilitering. Fornying av gulv, puss, fjerning av gammel overflatebehandling på søyler og bjelker, ny ventilasjon, varme, sprinkleranlegg og føringsveier under gulv. Dette ga rom for fremføring til el, lyd, bilde, belysning, tørrluft/klimakontroll og sikkerhetsinstallasjoner i utstillingen.

Det museumsfaglige innholdet ble muntlig formidlet av Petter Ringen Johannesen (faglig leder/utstillingsmanus) og prosjektleder Tor Ulsnæs, ved interiørarkitektens første befaring i utstillingslokalene. Innen kort tid var utstillingskonsept i 3D og planløsning utarbeidet, dette ble raskt godkjent og la grunnlaget for en god prosess videre. På grunn av omfattende bygningsmessige arbeider og utstillingens kompleksitet, tok det likevel to år før den offisielle åpningen kunne finne sted, 8. februar 2023.

Kronologien i utstillingen, slik publikum møter den, er en viktig del av konseptet. Den starter med et fredelig, nøytralt Norge, leder oss videre via krigsseilerne «langt borte» til vår støtte til soldatene i Finland,
før det kommer varsler om mobilisering. I neste rom vises Tysklands brutale angrep på Norge, med all den lidelse det medførte. Dernest vises nasjonal samlingspropaganda, okkupasjonsmakten og dens virkemidler, men også dagligliv, motstandskamp, flukt, etterretning, heltedåder og Østfoldinger på utefront. Og til sist den tyske kapitulasjonen, jubelen, fredsdagene, men også ettertanke, sorg over de falne og den spente situasjonen rundt landssvik og pågripelser.

Utstillingsvegger, passasjer og utstillingstraseer ble plassert og utformet slik at de retter seg etter aksene formet av Tøihusets karakteristiske bærende konstruksjoner; doble søyler med 4–6 skråstivere pr. søylepar, som på det laveste er kun 1,5 meter fra gulvet.

Hovedredskap for å kunne kommunisere tverrfaglig var enn felles dreiebok for alle posisjoner. Utstillingsmanus, dokumenter, foto og gjenstandsmål ble styrende.

Måneproduksjoner AS sto for snekkerarbeider, verkstedproduksjon og scenografiske virkemidler, etter anvisning fra interiørarkitekt.

Til tross for mange installasjoner og tablåer, er det alle steder tilgjengelig for rullestolbrukere og barn. Tittehullskikkertene med spesialfortellingene i bunkerveggen er montert i to høyder, altså tilgjengelig både for stående og barn/sittende publikum. Ett unntak fra UU er «stresscellen»: De indre målene på cellen gjorde det umulig for et normalt voksent menneske å stå helt oppreist og også for trangt til å sitte ned. Dette var en tilsiktet del av Gestapos tortur/avhørsmetode. I cellen kunne fangen bli værende uutholdelig lenge.

Interiørarkitekt hadde ansvar for koordineringsmøter og fremdrift i den utførende fasen av utstillingen. Det tverrfaglige samarbeidet inkluderte en rekke ulike aktører, både bygnings- og utstillingsfaglig. Møbelsnekker, grafisk produksjon og montering, belysingsdesign og leveranse, AV-design og produksjon, monterprodusenter, foto- og gjenstandsansvarlig.

Netron AS hadde spesialoppdraget med å prosjektere installasjoner for nyskapende historieformidling. I den forbindelse ble det også laget flere filmer for visning på interaktive multiprojeksjons-bord og på sylindrisk vegg i Steenslands-rommet.

Utstillingen bærer preg av tydelige og naturtro virkemidler for å gi følelsen av å være tett på krigshendelsene og de involverte. Føringer for materialbruk, fargeholdninger og effekter ble realisert gjennom et flott teamarbeid.

Inge Steenslands Stiftelse har bistått med betydelige midler til denne utstillingen.