FAKTA OM OVERFORBRUK OG OMBRUKSØKONOMI
Bruk, kast og ombruk – status og potensial for utvikling
I Norge ligger vi på forbrukstoppen i Europa og følger opp med bunnplassering når det kommer til ressursutnyttelse. I 2019 ombrukte vi kun 2,6 prosent av materialene. De øvrige 97,4 ble enten brent eller havnet på dynga. Situasjonen i resten av verden er ikke stort bedre med en ombruksandel på kun 8,4 prosent.
De siste 30 årene har forbruket vokst med over 1100 prosent. I fjor brukte vi for første gang mer enn 100 milliarder tonn råmaterialer – omtrent dobbelt så mye som naturen er i stand til å gjenskape. Med dagens utvikling vil veksten fortsette og forbruket vårt av materialer kommer til å bli doblet innen 2060.
Et forskningsprosjekt fra NTNU som ble gjennomført i 43 ulike land viser at husholdningsforbruket er årsaken til mer enn 60 prosent av klimagassutslippene og opptil 80 prosent av vannforbruket globalt.
Manglende ombruk av produkter og materialer er ikke bare dårlig nytt for klima og miljø – det står også til samfunnsøkonomisk strykkarakter. Material Economics i Stockholm har regnet ut at verditapet etter en gangs bruk er på hele 42 milliarder svenske kroner i året fordi materialer som stål, aluminium, kobber og trevirke blir kastet på dynga, destruert eller degradert.
Analyser fra McKinsey og The Ellen MacArhtur Foundation viser at det økonomiske potensialet i ombruksøkonomien er på hele 1800 milliarder euro, 3–5 millioner nye arbeidsplasser og en reduksjon i CO2-utslippene på hele 48 prosent innen 2030. I Norge har SINTEF regnet seg frem til at en overgang til en mer ombruksbasert økonomi vil øke antall arbeidsplasser i verden med 2,5 prosent gjennom nye yrker knyttet til vedlikehold, reparasjon og nye servicetjenester. Her hjemme vil en overgang fra forbruks- til ombruksøkonomien føre til nesten 20 000 nye arbeidsplasser bare innen bransjer som møbler, elektronikk, tekstiler og bygg og anlegg.
Overforbruk – hvorfor skjer det og hva kan gjøres?
Årsaken til at vi kaster så enorme mengder materialer etter førstegangs bruk skyldes hovedsaklig at økonomien er organisert etter lineære prinsipper; vi henter ut råmaterialer fra naturen, bruker dem til å produsere varer i store volumer og selger dem på et globalt massemarked, før vi overlater til kundene å bruke og kaste dem etterpå. På grunn av import fra lavkostland og et vedvarende volum- og prispress fra globale selskaper som bruker markedsmakten sin til å tilby produkter til stadig lavere priser ender vi opp med at stadig flere produkter får redusert kvalitet og levetid.
Behovet for å redesigne systemet er stort – og det tar EU på alvor. EU-kommisjonen lanserte nylig sin Circular Economy Action Plan, som totalt sett utgjør omtrent ⅓ av tiltakene i The European Green Deal, som er Europas plan for å nå målsettingene i Paris-avtalen. Planen stiller nye krav til bærekraftig produksjon og produkter som er designet for et langt liv innfører nye forbrukerrettigheter knyttet til produktinformasjon og reparasjon og fokuserer på avfallsreduksjon og utvikling av systemer som muliggjør sirkulærøkonomi i praksis for byer, bedrifter og innbyggere. De satser også rundt 700 milliarder kroner på å drive skiftet fra forbruk til ombruk i Europa.
EUs strategier og tiltak vil legge føringer for norske myndigheter, som har uttalt at Norge skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi og varslet at de vil legge frem en nasjonal strategi for sirkulær økonomi til våren. Samtidig skjer det mye i næringslivet og globale selskaper som IKEA, Microsoft og H&M har allerede strategiene på plass for hvordan de skal endre forretningsmodell fra forbruk til ombruk innen 2030.
Vaner i endring – fra forbrukere til ombrukere
De negative konsekvensene av forbruket vårt er i ferd med å endre holdninger og atferd hos kundene. I følge Opinion-rapporten «Forbruker og Bærekraft 2020», sier 8 av 10 nordmenn at de ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag, samtidig føler 24 prosent skam over at de kjøper og eier for mange ting.
Kombinasjonen av positiv motivasjon til å ta bedre valg og negativt sosialt press bidrar til at stadig flere velger ombruk som alternativ. Over en halv million mennesker i Oslo og Viken mellom 20 og 64 år kjøpte minst tre brukte produkter i løpet av fjoråret. Samtidig sier hele 56 prosent av alle nordmenn at de har kjøpt noe brukt i løpet av det siste året. Av disse sier 84 prosent at de valgte brukt på bekostning av et nytt produkt, mens 80 av 10 planlegger å kjøpe noe brukt de neste 12 månedene, og hele én av tre sier de vil kjøpe mer brukt enn i fjor. Forbrukeratferden går altså i retning av stadig mer ombruk. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser. Tall fra thredUP i USA viser for eksempel at veksten i bruktmarkedet for mote har vært 21 ganger høyere enn salg av nye klær de siste tre årene – og at over 60 millioner amerikanske kvinner vil kjøpe brukte klær i året som kommer.