Vestibylen til Trøndelag Teater i Trondheim er del av et større byggeprosjekt fra 1997. Vestibylen forbinder denne delen sammen med den eldre teaterbygningen (bygget i årene 1816–1895), som er fredet. Vestibylen fra 1997 har verneklasse 2, dvs. bevaring. Det var derfor jevnlig kontakt med by- og fylkesantikvar underveis i prosessen. Interiørprosjektet forutsatte at tiltaket ikke skulle medføre endringer av fasader, yttervegger eller bærekonstruksjoner.

Vestibylen har en grunnflate på ca. 560 m². Det er høyt under taket; hele 7 m. Materialer i rommet er for det meste tegl, betongvegger og en stor pusset murvegg mot det gamle teateret, samt en kunstvegg med diamantspeil som måtte hensyntas. Gulvet i vestibylen er belagt med Ottaskifer. Det er en stor og høy glassfasade som følger hele rommet. Mange harde overflater som er svært utfordrende med tanke på akustikk. Det var et rom med mye gjenklang og derfor ikke særlig brukervennlig. Himlingen var hvitmalt gips kombinert med hvite perforerte gipsplater, men hadde ikke tilfredsstillende lydkrav etter dagens standard og i forhold til ønsket bruk av rommet. Det ble en god prosess med tekniske fag. Akustiker utførte målinger, kalkyler, akustisk rapport og kom med innspill til løsninger og lydkrav. Det samme ble gjort for belysning slik at vestibylen skulle få både en fleksibel, funksjonell og dekorativ belysning. Lysarmaturer og pendler ble byttet til LED med et felles styresett for hele huset (DMX) etter ønske fra teateret. Lysskinner ble montert for å kunne supplere eller flytte på belysning ved behov. Flere tekniske løsninger mht. lyd ble også gjennomført. Brannrådgiver var involvert og satte noen føringer for prosjektet.

Slik vestibylen var tidligere, hadde den store utfordringer med lyd, og rommet var kun et sted der folk kom og gikk. For å få et lunere preg ble det valgt ny svart systemhimling 1200 x 600 (Ecophon Focus DS med skjult feste). Det ble montert vertikale absorbenter, på fondvegg, utformet i brannbehandlet eikespiler festet til en grå fiberplate i bakkant (lydklasse A). Det var også et ønske om gardiner langs fasaden i enkelte gassfelt for å myke opp uttrykket. Ny automatisk skyvedør for UU og fikk luftgardin for å kompensere trekk. Her var det viktig å finne produkter som var teknisk tilfredsstillende og som bygde minst mulig, slik at det ikke ble for dominerende i den store og høye glassfasaden.

I prosessen ble det kartlagt: flyt og sirkulasjon av trafikk ved fullsatt forestilling, i forkant, etterkant og i pauser, samt tidspunkt med rolig aktivitet. Billettluken skulle flyttes nærmere inngang mot øst og utfordringen her var trekk fra ny inngangsdør. Opprinnelig var det ønske om åpen skranke, men med stor publikumsflyt i enkelte tidsrom samt noe konsentrasjonsarbeid var det behov for en mer skjermet løsning.

Det var også et ønske at den nye baren kunne servere enkle retter og god kaffe. Et utvidet tilbud slik at publikum kan komme både før og etter forestilling, eller bare droppe innom, selv om de ikke skal på en forestilling. Den nye baren er hele ni meter lang og utført i blå, brannbehandlet Valchromat med freste spor på fronter, topplate i sort marmor («nero maquina») og rammeverk i sort stål. I baren er det et lite takoverbygg med god akustisk himling slik at de ansatte skjermes for støy. I tillegg har taket integrerte plantekasser med frodig beplantning. Der billettluka var tidligere er det nå blitt støtteareal for barsonen, med et lite anretningskjøkken samt egen oppvasksone. Dette gjør det mulig å utvide servicetilbudet til besøkende og gjør vestibylen til et fleksibelt flerbruksrom. Veggen over baren har fått mørke eikespiler som gir god kontrast til tegl og skifer. Trematerialet gir en lun atmosfære og er bygget som et akustisk element i 40 x 40 cm. i moduler på ca. 60 m² til sammen, og har derfor stor effekt i denne sonen.

Møbler som stolene, Thonet 209 i sort, er gjenbruk, og sittebenker langs fasaden er beholdt. To av sittebenkene er blitt rekonstruert og fungerer som romdeler mellom sitteareal og vrimleareal. Den gamle baren ble verken destruert eller kastet, men gitt bort til et annet lokale utenfor Trondheim. Ny LED-belysning i alle armaturene er energibesparende.

^Eksisterende materialer i rommet og generelt i bygget er svært nøytrale. Den blå Valchromaten skaper fin kontrast i vestibylen. De sorte stålrammene og strekkmetallet gir et industrielt og uformelt preg. De grønne plantene skaper god stemning og atmosfære. Ny akustisk himling i sort, gir et lunt preg og gir fin kontrast til de ca. 80 pendlene som dekorerer rommet. Og utenfra gir det et spennende uttrykk i den store glassfasaden, spesielt kveldstid, når mørket senker seg.

Vestibyler er som regel ikke innbydende rom å oppholde seg i. Ved hjelp av akustiske løsninger, effekt- og dekorbelysning, materialer som harmonerer, samt grønne frodige planter har vestibylen fått en mer innbydende atmosfære. Det er nå hyggelig å oppholde seg der. Det er også blitt mulig å realisere ulike aktiviteter slik som ønsket. Vestibylen ble f.eks. tatt i bruk som del av teaterforestillingen Stor ståhei for ingenting.

Tilbakemeldingene er at rommet fungerer etter planen og akustikken er utmerket. Endelig er vestibylen blitt et fleksibelt rom med flerbruksfunksjon.