I stedet for å rive eksisterende rådhus og bygge nytt valgte man å beholde hovedkonstruksjonen og rive alt innvendig i bygget. Man valgte også å gå vekk fra de tradisjonelle celle-kontorene og over til en mer åpen og arealeffektiv løsning. Valget falt på kontorløsningsmodellen Aktivitetsbaserte Arbeidsplasser (Activity Based Work, ABW). Helt nye planløsninger ble foreslått i samråd med brukere og beslutningstakere basert på nye behov og arbeidsmønstre.

Eksisterende materialer er av eksklusiv kvalitet, og det som skulle tilføres måtte ikke redusere kvalitetsinntrykket. Bygget hadde to ulike granittyper. En hvit/grå Carara som er benyttet både som utvendige og innvendige overflater og en Baltisk brun som er benyttet som innvendig gulvdekke i vestibyle, resepsjon og kantine og i forrom til heis i alle etasjer. De eksisterende elokserte, bronsefargede, aluminiumskonstruksjonene som var benyttet i alle vindus- og dørmiljøer var også viktig med tanke på valg av nye materialer og detaljer. Den gjenkjennelige blå glassfargen fra nedlagte Gjøvik Glassverk skulle også være et gjennomgangstema. Derav den aktive bruken av komplementærfargen oransje både i fast og løst inventar. Konseptet som ligger til grunn, i tillegg til forholdet til de eksisterende materialene, er Gjøvik by og dens frodige omkringliggende skog- og kulturlandskap.

Plan 1, som representerer Gjøvik by, fremstår nå som representativ og verdig, men samtidig med inviterende og fargerike fellesarealer for både besøkende og ansatte. De valgte en mørkere fargepalett her som skiller seg ut fra de øvrige etasjene, uten å miste fleksibilitet til å blande møbler. Alle farger på gulvdekket i denne etasjen, uansett materialvalg, følger samme fargenyanse som den eksisterende baltisk brune granitten, og i alle publikumsarealene er det valgt sort akustisk duk bak spiler av eik i himlinger og som veggfelt for å understøtte den mørkere atmosfæren. Rett innenfor glasspassasjen og det åpne inngangspartiet har de nå et stort og inviterende resepsjonsareal i nær tilknytning til kantine og kafe som er åpen for ansatte og byggets besøkende. Kommunestyresal og flerbrukssal er synlig fra vestibyle og inviterer til åpenhet om hva som foregår på huset. Alle typer store og små møter og kurs holdes nå i et møteromsenter i samme plan. Sikkerhet for ansatte videre oppover i etasjene er på denne måten ivaretatt uten at rådhuset virker utilgjengelig. Ordfører og rådmann er plassert på nederste plan for å være mer tilgjengelige for folket, og ikke som tidligere i øverste etasje.

Plan 2–7 er kun for kommunens ansatte, og kontorlandskapene er inspirert av det varierte landskapet i Gjøvik kommune. Det er en lys, leken og fleksibel møbel- og fargepalett for de ulike arbeidssonene. Her er det valgt hvit akustisk duk bak spiler. Som eksempel på noen konseptgrep kan nevnes de ulike typene eikespiler som kan tolkes som trær, og valget av krakken Tibu av Anderssen og Voll, fordi den minner veldig om Prøysens Kanutten. Teppemønster benyttet i disse etasjene gir assosiasjon til sti og landevei som også gir en naturlig og praktisk kontrasterende funksjon for veifinning i lokalene. Det er tilrettelagt for aktivitetsbaserte arbeidsplasser med free seating i alle plan. Noen plan praktiserer «free seating», mens andre plan benytter faste arbeidsplasser. Dette er en pågående prosess i samarbeid mellom ledelsen og ansatte.

Siden man ønsket et stort utvalg av farger både på fast og løst inventar i alle etasjer, var dette en utfordrende oppgavene ved konseptet. Det var viktig at man kunne flytte møbler av ulik form og farge rundt omkring i bygget uten at det skulle se ut som det var på avveie. Valget falt ofte på melerte stoffer som knytter de ulike fargene og elementene sammen.

Det har vært et særskilt søkelys på bærekraftige valg av møbler og dekorativ belysning. I hovedsak gamle og nye norske og skandinaviske klassikere. Samtidig som man ønsket nye møbler og nytt miljø i det renoverte rådhuset har gjenbruk og bevaring vært viktig. Blant annet ble det organisert åpent hus da rådhuset skulle tømmes slik at alle som ville kunne komme og hente møblene gratis. Et stort freskomaleri av Jardar Lunde ble flyttet fra byens tidligere rådhus og montert i den nye Kommunestyresalen, og fungerer nå som rommets sentrale kunstverk. Kunst, både glass, malerier og skulpturer har fått nytt liv i nye omgivelser. Spesielt hyggelig var det å gjenbruke og re-designe den opprinnelige lyskunsten (ukjent kunstner) som besto av lysrør i ulike lengder plassert i innfelte nisjer i himlingen. Disse ble forsiktig tatt ned og montert i nye kombinasjoner fordelt på møteromsenter, formannskapssal og resepsjonen.

Interiørarkitekt har vært involvert i prosjektet fra et svært tidlig tidspunkt og har derfor fått en unik mulighet til å påvirke i nesten alle ledd gjennom hele prosessen. Det at man sammen kan avklare hovedtrekkene av både planløsninger, interiørkonsept og øvrig arkitektur og design i forkant av anbudsutsendelse, bidrar til at man får et mer nøyaktig pristilbud på det man ønsker og har beskrevet for prosjektet – i tillegg til et godt og helhetlig resultat.