Kreativt gjen­bruk

Furusetlokalet på Furuset Senter er et lokale der Oslo kommune kan informere om områdeløftet og den pågående og fremtidig byutvikling i bydel Alna. Det er et midlertidig innbyggertorg og informasjonssenter, og skal stå som et pilotprosjekt frem til bydelshuset med det permanente innbyggertorget står klart på Furuset. Sane har stått for både prosjektlederrollen og interiørarkitektrollen i prosjektet, der de koordinerte møbelsnekkere, malere, innhenting av materialer og logistikk.

Kreativt gjen­bruk

Furusetlokalet på Furuset Senter er et lokale der Oslo kommune kan informere om områdeløftet og den pågående og fremtidig byutvikling i bydel Alna. Det er et midlertidig innbyggertorg og informasjonssenter, og skal stå som et pilotprosjekt frem til bydelshuset med det permanente innbyggertorget står klart på Furuset. Sane har stått for både prosjektlederrollen og interiørarkitektrollen i prosjektet, der de koordinerte møbelsnekkere, malere, innhenting av materialer og logistikk.

Innbyggertorget er både et utstillingslokale og en lokal møteplass for folk i nærområdet. I lokalet kan kommunen arrangere debatter og fremvisninger, det er et sted man kan henge, ta seg en kopp kaffe, og møte representanter fra kommunen for en uformell prat. Sane fikk oppdraget gjennom en lukket konkurranse initiert av bydel Alna.

Prosjektet strakk seg fra skisseprosjekt til detaljprosjekt, samt tett oppfølging fra interiørarkitekten på byggeplass helt til ferdigstillelse. Prosjektperioden varte fra februar til september i 2020, og interiørarkitektene hadde en kontinuerlig dialog med kommunens representant og ansvarlige for prosjektet.

Bydel Alna er med i Future Built-programmet, og da Sane vant konkurransen som å tegne innbyggertorget, var det naturlig å ha en ambisjon om å levere et prosjekt som består av ombruksmaterialer. I tillegg har prosjektet et to-års-perspektiv, og det var derfor viktig å ha et høyt fokus på ombruk og fremtidig bruk av interiøret. Målet var at dette stedet ikke skulle se eller føltes ut som et slitent ombruksprosjekt, der møblene var noe andre ikke ville ha eller hadde kastet. Lokalet skulle fremstå attraktive og verdig innbyggerne på Furuset.

Lokalet, en tidligere klesbutikk, ligger rett ved inngangen på Furuset Senter, der det er stor aktivitet i løpet av dagen. Det er nært biblioteket på Furuset, kollektivtrafikk og matbutikker. Lokalet er delt inn i soner, hvor de uformelle sitteplassene og steder for aktivitet er plassert nære inngangen, og utstillingsarealet i hovedsak er langs vegg i bakre del av lokalet. En utstilling rettet mot barn omkranser en sittegruppe hvor det er mulig å ha noe skjermede møter og samtaler mellom innbygger og kommuneansatt. Det var viktige at de aktive og attraktive funksjonene er godt eksponert slik at lokalet vekker nysgjerrighet og trekker folk inn for å se hva som også befinner seg her. Utforming og innhold er tilpasset ulike målgrupper og ulikt behov for informasjon, slik at man kan få med seg noe raskt og overfladisk, eller velge å gå i dybden på prosjektene og utviklingen som foregår på Furuset.

I arbeidet med løsninger og uttrykk var det en del mål og prinsipper som var ønsket å oppnå i prosjektet fra både Sane og bydel Alna. Tilgjengelighet, fleksibilitet, attraktivt, brukervennlig og informativt var gjennomgående, i tillegg til de høye målene om ombruk i materialer og innredning. Hovedformene og fargene tar utgangspunkt i Oslo kommunes grafiske profil. Den forholdsvis nye profilen er laget for at Oslo kommune skal være gjenkjennelig i de ulike bydelene, og den brukes i alt av grafiske elementer og skilting. Profilen skal fremme kommunen som både nær og mangfoldig og består blant annet av tre grafiske elementer, Osloformene. Elementene skal være med på å knytte bånd mellom kommunen og innbyggerne. Formene ble her brukt som utgangspunkt for det fysiske interiørkonseptet. Det grafiske uttrykket oversatte de til moduler som stoler, små bord og utstillingspodier. Formene tar utgangspunkt i et 45x45 cm.-grid, som også er vanlig sittehøyde og -dybde. Dette gir fleksibilitet og mulighet for variasjon i lokalet uten å skape kaos. Fargene i designmanualen ble oversatt til farger som fungerer godt for større flater, og elementer er fargesatt slik at paletten er frisk og balansert med noen kontrastfarger. Lokalet skal kunne stå tomt uten å være kjedelig, men også fungere godt med mye informasjon i utstillingen. Ved å ta utgangspunkt i designmanualen kan interiøret ombrukes i flere av kommunens prosjekter, ved mange ulike anledninger. Dermed kan interiøret leve lenger enn to-års-perspektivet til dette midlertidige innbyggertorget. I tillegg til hovedformene som lager sittemuligheter og podier er det en stor modell over Furuset ved inngangspartiet. Gulvet er tapetsert med et kart over området hvor liten og stor kan vandre rundt på Furuset og lete etter huset sitt eller telle antall biler. Modell og kart er laget i samarbeid med Plan- og bygningsetaten. Langs alle vegger er utstillingsmoduler som viser de pågående prosjektene og planene for området. Modulene er laget med tanke på at informasjon som monteres kan ha mange ulike formater og enkelt kan byttes ut. På en demonterbar hylle på hver modul er det plass til bokser til informasjonsmateriell fra kommunen, eller aktørene som presenterer prosjektene i området.

Inventaret med de grafiske formene i lokalet er laget av brukt kryssfiner kjøpt fra privatpersoner på finn.no og utstillingsmoduler langs vegg og i senter er konstruksjonsvirke skaffet via Resirqel, en aktør for brukte byggevarer. Det er Kvae, et møbelsnekkerfirma i Oslo bestående av to unge kvinner, som har gjort mesteparten av snekkerarbeidet. Noen bord, sofaen og akustiske plater brukt som oppslagstavler til barneutstillingen er oppgraderte gamle møbler kjøpt fra Movement, en butikk med brukte møbler. Plater er lakket, tekstiler byttet ut for å passe inn i helheten og gi nytt liv til det som var ødelagt. Det var utfordrende å skaffe eksisterende materialer som man på forhånd ikke vet kvaliteten på, og tidvis vanskelig å få en god nok overflate når kvaliteten ikke kommer rett fra en byggevarehandel. Lakk ble løsningen på slitne materialer.

Sane har arbeidet med lokale samarbeidspartnere, der blant annet ungdommer fra Furuset har bidratt med å male lokalet, som for mange var deres første malerjobb. Ungdommene gikk fra å være nervøse gutter til stolte malere i løpet av to uker. Dette var et tiltak i samarbeid mellom oss og kommunen, for å skape et lokalt engasjement.

Furusetlokalet blir benyttet av alle aldersgrupper og har omkring 200 besøkende om dagen. Det er aktivitet i løpet av hele dagen, da dette senteret er et sted mange bruker på ulike tider av døgnet. Lokalene har avdekket et tydelig behov – et behov for steder å henge og møtes.

Etter at lokalet er tatt i bruk har man sett at både eldre og ungdommer bruker stedet, og inndelingen av soner med flere sittegrupper er godt mottatt. Osloformene- og fargene er godt synlig, og de klareste fargene er brukt som kontraster.

Utstillingsmoduler langs vegg med hyller og informasjonsbokser i en høyde som også barn og rullestolbrukere når opp til. Å finne de optimale høyder på alle funksjoner er jobbet mye med. Et lite barn skal selv kunne henge opp tegningen sin på oppslagstavlen til venstre i bildet.

Da de ombrukte materialene var enkle i formatene var det viktig med en viss detaljeringsgrad for å heve uttrykket. En kombinasjon av malte og laserte overflater, plugging av skruehull og gjennomarbeidede løsninger og detaljer gir det hele et estetisk løft.

Om ønskelig kan innbyggerne ta med informasjonsbrosjyrer hjem for ytterligere fordyping, samt for å dele informasjonen videre. På utstillingsmodulenes hyller ligger materiell om prosjektene i tilpassede bokser.

Kreditering

FURUSETLOKALET, ET BÆREKRAFTIG INNBYGGERTORG, OSLO
firma
SANE AS
Prosjektansvarlig
Interiørarkitekt MNIL Myrna Becker
Prosjektmedarbeidere
Interiørarkitekter MA Elin Gulbrandsen, Sunniva Haugen Breidvik
Oppdragsgiver/byggherre
Oslo kommune bydel Alna
Foto
Sunniva Haugen Breidvik, Kyrre Sundal
Web
sane.no
Prosjektadresse
Trygve Lies Plass 1, 1051 Oslo
Redaktøren har ordet
NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2021
KHiO 2020
UiB 2020
Presidenten har ordet
Høyskolen Kristiania 2020
Til toppen