«Back of House» ligger på baksiden av utstillingsrommene, og er i hovedsak de områdene der publikum ikke ferdes. Arbeidet har omfattet utvikling av arbeidsplasskonsept for museets ansatte, innredning av to teknisk tunge etasjer med konserveringsarealer og verksteder. I tillegg kommer enkelte arealer som grenser tett opp mot publikumsarealene som for eksempel arealer med atelierer og mottaksrom for museets programtilbud til ulike publikumsgrupper, i tillegg til to studiesaler for kunst.

Det nye museets konserveringsatelierer og verksteder er lagt til 3. og 4. etasje i bakbygget. Museets konserveringsseksjon har hovedansvaret for bevaring av alle gjenstandene i museets samlinger. Disse består av maleri, papir, tekstiler, kunsthåndverk og design, installasjoner og elektroniske medier. Med tanke på sjangeroverskridende kunstverk, som kan inneholde elementer fra så vel maleri, foto og tekstil eller objekter, vil man nå lettere kunne samarbeide mellom avdelinger. I arbeidet med design og utforming av arealene har interiørarkitektene benyttet begrepet «Artist studio» som en visjon. Der hvor konserveringsatelierene i mange museer fremstår som kliniske eller verkstedsaktige, har man etterstrebet en helhet i materialitet og utforming som skal løfte rommenes kvalitet. Gjennom tett samarbeid med museets spesialister er det imidlertid sikret at materialbruken er i samsvar med de strenge kravene museet stiller til materialer og overflater som kan komme i kontakt med kunsten.

Under byggingen av et 54 600 kvadratmeter stort museum med mange aktører involvert er det viktig å finne en felles, grunnleggende og samlende designvisjon for den praktiske og visuelle utformingen av interiøret. Målet har både vært å skape en estetikk i form av materialer og overflater som snakker med byggets arkitektoniske uttrykk og et sluttresultat som former og formidler et helhetlig preg. Interiørarkitektene har også tatt initiativ til å løfte design som et viktig virkemiddel for museet både gjennom samarbeid med møbeldesignere og egendesignede elementer. De har blant annet tegnet en serie traller med ca. 20 varianter og totalt ca. 120 traller for bruk til daglig arbeid i alle museet arealer. Trallene har et unikt særpreg som bygger opp under Nasjonalmuseets identitet.

For å engasjere det norske designmiljøet i museumsprosjektet tok Cadi+Kaels også initiativ til en designkonkurranse for en stol til bruk i publikumsarealene. Konkurransen ble vunnet av Andreas Engesvik. Cadi+Kaels fulgte opp hele prosessen fra konkurransen til stolene ble levert.

Statsbyggs Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum er et forbildeprosjekt i Future Built og har innfridd ambisiøse miljømål for klimagasser og energi. Miljøkvalitet ble vektet inntil 30% i anskaffelser av møbler og inventar, og i samråd med prosjektets RIM ble det utviklet en metode for evaluering av miljøkvalitet som fungerte godt.

Cadi+Kaels har hatt et sømløst samarbeid i prosjektet. De har deltatt i, og til dels vært drivere for, brukerprosesser med grupper i museet, de har tegnet seg gjennom ulike stadier av løsninger som er diskutert med brukerne og koordinert mot byggeprosjektet, ferdigstilt arbeidstegninger, utformet kravspesifikasjoner og vært Statsbyggs ansvarlige for anskaffelser for mer enn 50 ulike kontrakter med alt det innebærer av fremdrifts- og økonomiansvar. Cadi+Kaels har også fulgt opp alle leveranser på byggeplassen. Oppdragsgiver har vært Statsbygg og arbeidet har vært organisert som en del av Brukerutstyrsprosjektet, et parallellprosjekt til byggeprosjektet.