Tid­slin­je 1945 – 1950

Tid­slin­je 1945 – 1950

Andre verdenskrig førte til innskrenket produksjon og byggeaktivitet. For å nyttiggjøre okkupasjonstiden ble det igangsatt levekårundersøkelser til leieboere i småleiligheter i hovedstaden. Bak prosjektet stod Selskabet for Oslo Byes Vel. Resultatet var nedslående. Interiørarkitektene som foretok undersøkelsene fant ut at de fleste leiligheter var små og trangbodde. Mange familier manglet senger og sov på sofaer, på gulvet og noen babyer lå oppi kommodeskuffer som var blitt dratt ut.

Etter krigen ble det satt i gang tiltak for å bedre folks boligsituasjon. Moderne hus tilpasset hverdagsbehovene ble bygget og interiørarkitektene formga møbler som i større grad harmoniserte med rommets funksjon.

Under okkupasjonsårene var det vanskelig å drive normal undervisning på de fleste skoler. På Statens håndverks- og kunstindustriskole møttes Arne Korsmos studenter i Treklassen i hemmelige studiesirkler. Der ble det diskutert om å etablere en forening for interiørarkitektene. Den 29. mai 1945 hadde Interiørarkitektenes Forening (IAF) den første general-forsamlingen. Interiørarkitekten Birger Dahl ble valgt til foreningens formann. Senere bytte IAF navn til dagens NIL. Et av foreningens hovedmål var gjenreisingen og sosialt ansvar gjennom forslag til bedre disponering av boarealer.

I tiårene etter andre verdenskrig var USAs innflytelse på Norge store. Det økonomiske hjelpeprogrammet Marshall-planen ga og lånte ut store pengesummer. Med tilskuddene fulgte politiske føringer. Som å forandre den norske planøkonomien og introdusere amerikansk produktivitetsideologi.

Eiendomsutvikleren Olav Selvaag utfordret i 1948 etablissementet ved å oppføre et prøvehus på Ekeberg. Huset var bygget etter amerikansk påvirkning og var langt rimeligere enn tilsvarende bygninger. På tross av massive protester fra arkitekter, byggmestere og myndigheter ble bygningsloven forandret noen år senere.

Gjenreisningen påtvang hurtigere boligbygging og nye prosjekter ble støttet av Husbanken. Det ble satt begrensninger til boareal, noe som førte til mindre og lettere møbler. Sentral i ferdighusproduksjonen var arkitekten Carl Vassel med Norsk Boligindustri AS på Elverum. I en periode etter krigen jobbet han som gjenreisningsarkitekt. På søsterbedriften Elverum Møbel- og Trevarefabrikk arbeidet møbelsnekker og designer Olav Haug med å lage møbler og innredning til husene.

Samtidig med økte produksjonskrav ble utstyrsparken til norske fabrikker modernisert. Industrien ble mer effektiv og rasjonalisert. Sunnmøre overtok som Norges møbeldistrikt etter Vestlandet. Industrien tok fra den tid i bruk profesjonelle interiørarkitekter og møbeldesignere. Noe som i sin tur førte til nyskapende modeller med egenart.

Treklassen på SHKS planlegger elevutstilling der de skal innrede et hus på 98 kvadratmeter. Birger Dahl står i forgrunn, men Fredrik Kayser er helt til høyre.

Birger Dahls tapet Fast vegg ble produsert av Vallø Tapetfabrikk fra 1947. Den ble tegnet i anledning en tapetkonkurranse til gjenreisingen. Foto: Mats Linder

Karl Edvard Korseths diplomoppgave fra 1946.

Adolf Rellings tegning til seng og nattbord til Finnmarkshus er datert 1946.

Møblering av Wesselsgt. 36 i Stavanger.
Utført ved Rastad & Relling Tegnekontor i 1946.

Interiør fra «Bo riktig»-utstillingens Leilighet 1 i 1948. Barnas lekekrok i stuen er plassert bak sofaen. Småstolene er tegnet av Bernt Heiberg.

Thekla Bruff (senere Bruff Arneberg) arbeidet som interiørarkitekt for Per Tannum og Arne Remlov.

Karl Edvard Korseths kurvstol ble utstilt på Foreningen Brukskunsts kurvmøbelutstilling på Kunstnernes Hus i Oslo 1948. Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo

Fra SHKS elevutstilling i 1943 der elever fra forskjellige fagklasser gikk sammen om å lage utstyr til et hus på 98 kvadratmeter. Sittende i midten er Birger Dahl i svogeren Gunnar Sørlies stol. Til høyre i bakgrunn er Birger Dahls spisestuemøblement.

Grønn omstilling, gode vaner og trendenes død
Fra brutalisme til bevegelse
En smeltedigel. Fra idestadiet til ferdig stol
Bolig over byen – nye planløsninger i eldre funkisvilla
Den røde tråden – Merkevarestyrkende interiørarkitektur
Det hybride arbeidslivet har kommet for å bli
Til toppen