Andre verdenskrig førte til innskrenket produksjon og byggeaktivitet. For å nyttiggjøre okkupasjonstiden ble det igangsatt levekårundersøkelser til leieboere i småleiligheter i hovedstaden. Bak prosjektet stod Selskabet for Oslo Byes Vel. Resultatet var nedslående. Interiørarkitektene som foretok undersøkelsene fant ut at de fleste leiligheter var små og trangbodde. Mange familier manglet senger og sov på sofaer, på gulvet og noen babyer lå oppi kommodeskuffer som var blitt dratt ut.
Etter krigen ble det satt i gang tiltak for å bedre folks boligsituasjon. Moderne hus tilpasset hverdagsbehovene ble bygget og interiørarkitektene formga møbler som i større grad harmoniserte med rommets funksjon.
Under okkupasjonsårene var det vanskelig å drive normal undervisning på de fleste skoler. På Statens håndverks- og kunstindustriskole møttes Arne Korsmos studenter i Treklassen i hemmelige studiesirkler. Der ble det diskutert om å etablere en forening for interiørarkitektene. Den 29. mai 1945 hadde Interiørarkitektenes Forening (IAF) den første general-forsamlingen. Interiørarkitekten Birger Dahl ble valgt til foreningens formann. Senere bytte IAF navn til dagens NIL. Et av foreningens hovedmål var gjenreisingen og sosialt ansvar gjennom forslag til bedre disponering av boarealer.
I tiårene etter andre verdenskrig var USAs innflytelse på Norge store. Det økonomiske hjelpeprogrammet Marshall-planen ga og lånte ut store pengesummer. Med tilskuddene fulgte politiske føringer. Som å forandre den norske planøkonomien og introdusere amerikansk produktivitetsideologi.
Eiendomsutvikleren Olav Selvaag utfordret i 1948 etablissementet ved å oppføre et prøvehus på Ekeberg. Huset var bygget etter amerikansk påvirkning og var langt rimeligere enn tilsvarende bygninger. På tross av massive protester fra arkitekter, byggmestere og myndigheter ble bygningsloven forandret noen år senere.
Gjenreisningen påtvang hurtigere boligbygging og nye prosjekter ble støttet av Husbanken. Det ble satt begrensninger til boareal, noe som førte til mindre og lettere møbler. Sentral i ferdighusproduksjonen var arkitekten Carl Vassel med Norsk Boligindustri AS på Elverum. I en periode etter krigen jobbet han som gjenreisningsarkitekt. På søsterbedriften Elverum Møbel- og Trevarefabrikk arbeidet møbelsnekker og designer Olav Haug med å lage møbler og innredning til husene.
Samtidig med økte produksjonskrav ble utstyrsparken til norske fabrikker modernisert. Industrien ble mer effektiv og rasjonalisert. Sunnmøre overtok som Norges møbeldistrikt etter Vestlandet. Industrien tok fra den tid i bruk profesjonelle interiørarkitekter og møbeldesignere. Noe som i sin tur førte til nyskapende modeller med egenart.