Satsingen på møbeleksport ga kraftig uttelling i slutten av 1950-tallet. I løpet av få år ble omsetningen doblet. Eksportorganisasjoner som Westnofa bidro sterkt til å plassere norsk møbeldesign på det internasjonale kartet. For å ytterligere styrke posisjonen initierte Møbelprodusentenes Landsforening messen Norwegian Furniture Fair i Stavanger i 1961. Tidspunktet for messen overlappet møbelmessen i Fredericia og ekstra fly ble satt opp for å ta internasjonale møbeloppkjøpere mellom byene. At på til ble Norsk Designcentrum innviet i det nyoppførte Indeks-huset på Solli plass i Oslo i 1965. Alt for å synliggjøre norsk design nasjonalt som internasjonalt.

Ekteparet Elsa og Nordahl Solheim fikk sitt gjennombrudd tidlig i 1960-årene. De klarte på en ypperlig måte å knytte sammen tradisjonell møbelkunst med moderne teknikker og materialer. Sammen med Rastad & Relling Tegnekontor, Aage Schou og Bruksbo Tegnekontor hadde de en furumøbelutstilling på Norwegian Furniture Fair i 1965. Det var på en måte et brytningspunkt med Scandinavian Design og periodens fasinasjon for eksotiske trematerialer. Tiåret ble avsluttet med platemøbler, og i tidens hippie-ånd flyttet møbleringen til gulvnivå der man kunne ligge og sitte, alt etter lyst og behov.

I 1960-årene samarbeidet tekstilindustrien og møbelindustrien stadig tettere. Seiersborg og Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk utviklet nye tekstiler sammen med tekstilverkstedet på PLUS. Sellgren & Co i Trondheim var også en av de fremste leverandørene til møbelindustrien. Innredningstekstiler ble levert av Røros Tweed der Annelise Knudtzon med følsom hånd utformet tynne, halvtransparente gardiner. Også De Forenede Ullvarefabrikker (D.F.U) avdeling Fredfoss leverte tekstiler av høyeste kvalitet. Mønsteret Grener ble tildelt gullmedalje ved henholdsvis Triennalen i Milano 1960 og California State Fair 1961.

Jan Inge Hovigs Ishavskatedralen i Tromsø er et av 1960-årenes arkitektoniske hovedverk. Bygningens smykke er Victor Sparres glassmaleri som dekker hele østveggen. Lund og Slaattos ni etasjer høye Asker rådhus er også blant tiårets viktigste bygninger. Det ble innredet med tepper og innredningstekstiler av Sigrun Berg, mens Bjørn A. Larsen formga stoler og belysning til en rekke værelser.

Belysningsindustrien opplevde også et oppsving under 1960-tallet. Arnold Wiigs Fabrikker i Halden lisensproduserte utenlandske, moderne klassikere, samtidig som de leverte spesialarmaturer til nybygg. For Sønnico tegnet gullsmeddesigneren Gudmund Elvestad en rekke lamper i stram linjeføring. T. Røste & Co produserte belysning av den selvlærte Birger Hammerstad. Størst på markedet var Høvik Lys, med designere som Arnulf Bjørshol, Kjell Munch og Jonas Hidle. Sistnevnte formga en rekke spesialbelysninger, som til Hotell Klubben i Tønsberg og Winnipeg Concert Hall, Manitoba, Canada, begge i 1967.

Ingvar Kamprad åpnet det første IKEA-varehuset i 1958. Etter hvert ønsket han å utvide og kastet et sideblikk til vest. Den 23. mars 1963 åpnet dørene til Norsk Møbel-IKEA i Bellevue-bygget på Nesbru utenfor Oslo. Til å begynne med møtte lavprisvarehuset hard motstand fra norske møbelprodusenter da mange møbler ble laget i lavkostland. For å møte konkurransen ble det etablert flere møbelvarehus i Norge det kommende tiåret.