Oljemilliardene begynte langsomt å pumpe inn i den norske statskassen i begynnelsen av 1980-årene. Økonomien i næringslivet gikk for fullt og mange firmaer var eksperimentvillige. Designerne hadde gode kår og kreativiteten gikk på høygir.

Det forrige tiåret ble avsluttet med lanseringen av Balans-konseptet. Peter Opsvik, Svein Gusrud og Oddvin Rykken utviklet en rekke sittemøbler basert på Hans Christian Mengshoels undersøkelser rundt balansert sittemåte. I 1980-årene kom modeller som Balans Gravity og Balans Belle. Jan Lade og Svein Asbjørnsen formga også sitteriktige møbler som tok utgangspunkt i deres konsept Split. Det kjennetegnes ved en spalte i ryggen der rygg- og nakkeputer kan skyves opp og ned.

Utstillingen Interiør nå på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim i 1984 var et overflødighetshorn av eksperimenter. Etablerte og nyutdannede møbelformgivere og interiørarkitekter stilte likt og fikk realisert mange ideer. Museumsdirektør Jan-Lauritz Opstad var begeistret over det postmodernistiske mangfoldet. Sentral var Terje Ekstrøms stol Ekstrem som inviterte brukeren til å sitte akkurat som man vil. Gruppen TRIKK arbeidet utradisjonelt og mikset materialer og teknikker. Både Morten Klepp og Kyrre Andersen laget lamper av høy kunstnerisk verdi.

I 1986 ble Norges Bank beskrevet som «rekordenes hus, landets dyreste og mest kompliserte byggverk». Lund & Slaatto var arkitektfirmaet som hadde ansvaret for det prestisjetunge prosjektet. En av utfordringene var den vanskelige tomtesituasjonen i det gamle Christiania. Oppdraget inkluderte mange medarbeidere. Bak interiør og design stod blant andre Bibben Løken, Bjørn A. Larsen, Per Ødegaard og Berit Andersson. Beate Ellingsen og Trine Rosenberg formga sofa og lenestol til bygningen, konstruert over en kvadrat, som Norges Banks omgivelser. I 1989 utformet også Beate Ellingsen, sammen med Petter Bogen, innredningen til konsernledelsen ved Aker i Oslo. En sentral oppgave var å gi rommene en nøktern og lun atmosfære, samtidig som det var en relevant sammenheng mellom kontorer og fellesarealer. Til innredningen designet Ellingsen stoler og bord, produsert
av Vatne Møbler.

Et annet viktig prosjekt var innredningen av Det Norske Teatret. Bjørn A. Larsen utformet teatersalens stoler. Sentral i interiøret var Jan Groths monumentale sceneteppe, der den svarte flaten deles av hans subtile strek i hvit kontrast. Tilbygget til Munchmuseet bidro til å løfte den ærverdige bygningen. Rannveig Getz utformet innredningen til møterom, bibliotek, resepsjon og kafe. I tillegg til produkter som var å få på markedet tegnet hun platemøbler som bord, skranker og skap.

I løpet av tiåret ble kontraktsmarkedet viktigere. Møbelprodusenter som Stål og Stil og HÅG utviklet en rekke nye modeller. Nils J. Tvengsberg og Roy Tandberg designet kontorstolen ERO 1000 med mange justeringsmuligheter. Ikonisk er Peter Opsviks kontorstol Capisco med salformet sete. Den har vært i kontinuerlig produksjon siden 1984 og er en bærebjelke i HÅGs omsetning.

Ekornes opplevde et stort oppsving under første halvdel av 1980-årene. Firmaet kjøpte den svenske møbelprodusenten Ulferts for å få bedre innpass på det tyske markedet. Et av deres viktigste produkter var Stressless Royal med timeglassformet understell i tre, utformet av firmaets sjefsdesigner Jan Erik Lindgren. Han tegnet også en rekke lamper i laminert tre for Ideas. Mindre hell hadde Ekornes med ungdomssatsingen Bik Bok Casa Collection som var et samarbeid med klesprodusenten Bik Bok.