Gjennom hele prosjektet har arkitekt og interiørarkitekt samarbeidet tett, med utviskede faglige roller. Arkitekt og interiørarkitekt jobbet sammen om all innvendig prosjektering. Fra vurderinger av nærhetsbehov sammen med brukergrupper, til overordnede og detaljerte planløsninger, til romtegninger, plassering av fast inventar og spesialdesign. Interiørarkitekt har videreutviklet innvendig farge- og materialkonsept med utgangspunkt i Fase 1, og gjennomført møbleringsprosjekt med brukermedvirkningsprosess.

Prosjekteringen har vært inndelt i fokusområder der man har hatt ansvar for å ivareta alle behov innenfor sine områder, inklusive brukermedvirkningsprosesser, samtidig som helheten har blitt ivaretatt på tvers. Et eget funksjonsprosjekt er gjennomført, sammen med byggherre, brukergrupper fra alle sykehusets avdelinger, og rådgivende ingeniører. Med utgangspunkt i gjennomført forprosjekt, romfunksjonsprogram og utstyrslister fra dRofus, som tillot en ekstra fordypning i alle romtyper. Dette var svært viktig for sikre funksjoner og areal, og befeste at innspilte behov ble fulgt opp. Et utvalgt prøverom ble 1:1-testet av personalet for kvalitetssikring av areal, utstyr, funksjoner, arbeidsflyt og plassbehov.

For Glasblokkene har det, foruten å oppfylle sykehusets praktiske funksjoner og krav, inklusive mest mulig fleksibilitet, vært fokusert på den enkelte pasients, ansattes og besøkendes trivsel. Sykdom kan oppleves skremmende, derfor har det vært et sterkt ønske om å skape trygge omgivelser som gir rom for å koble av. Glasblokkene favner pasienter med et aldersspenn fra 0–100 år, alle med ulike behov og funksjonsutfordringer. Uttrykket skulle derfor verken være «for voksent» eller «for barnlig».

Taktile overflater, utsyn og tilgang til hager, og kunst har vært prioritert. Mange funksjoner er integrert i fast inventar. Dette frigir gulvplass, og reduserer behovet for løst inventar. Taktile elementer gir mindre institusjonspregede omgivelser.

Bygningsmassen er gjort visuelt innbydende, med gode, varme og hjemlige taktile overflater, og med store glassflater for dagslysinnslipp og kontakt med de grønne omgivelsene. Innslag av kunst og et spesialdesignet veifinningskonsept tilfører humor og små overraskelser. Et bevisst utvalg av naturmaterialer gir sanselighet, og økt trivsel. Norsk skifer på vegger og som utendørs belegning, gulvfliser i granitt, ask industriparkett, banebelegg i gummi, trespilehimling, innslag av eksponert betong, med og uten bordforskaling, for et taktilt uttrykk.

Tangentene med glassets naturlige lyse, blågrønne nyanser, med fasademøbelets hjemlige bjørkefiner og hagenes artsrike vegetasjon med lokal tilknytning, er alle med på å underbygge et trygt og helende miljø. For gjenkjennbarhet og veifinning har heis- og trappekjerner trekledning i kryssfiner av bjørk.

Det innvendige fargekonseptet tar utgangspunkt i hagenes naturtema: fjell, skog og myr. Fargekonseptet er enkelt, de fire tangentene har hver sin farge; blå, turkis, gul og grønn, inspirert av de tilliggende hagene. Tangentenes fargekoding er representert i skilting på dører, vegger, i veifinningsfigurene, og i små, overraskende detaljer, samt i møbleringen. De fire hovedfargene suppleres med en fellesfarge for hele anlegget, terrakotta, og krydres med innslag av rosa og rødt som kontrasterer hovedfargene.

Glasblokkenes arkitektoniske hovedide var å skape et lett og tilgjengelig anlegg, med et tungt og fast fundament; en tung base av skifer med lette, glasskledte «tangenter» over. Som svar til det presise, litt stramme bygningsmessige uttrykket har løst inventar en lekenhet og innslag av myke, avrundede møbler, som står i kontrast til byggets karakter.