Nasjonalbibliotekets kartsenter inneholder verdens største samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene. De eldste kartene er fra 1482, de nyeste fra slutten av 1800-tallet. Kartsamling inneholder rundt 150 000 kart og atlas. Alle kart trykt i Norge etter 1882 er bevart her, siden pliktavleveringsordningen ble lovfestet dette året.

Det nye kartsenteret er bygget som en nærmest frittstående konstruksjon i mellombygget som bæres av, og forsiktig tilknyttes mellomrommet mellom gammelt og nytt. Dette var også en måte å presentere innholdet på, nemlig de gamle kartene: det gamle verneverdige i en moderne innpakning. Interiørarkitektene har i nært samarbeide med arkitekten designet utvendig form og dens overflater. Det nye kartsenteret fremstår som en installasjon i et eksisterende rom; et slags «rom i rommet». Form og overflater knytter seg til det eksisterende trappehuset i glassgården, som nå forbinder kartsenteret til Nasjonalbiblioteket. Likevel er disse knyttet sammen med adkomstbroer i glass for å gi de ulike elementene litt visuell avstand; kartsenteret er tilknyttet, men har likevel sin egen form og funksjon. Kartsenterets fasader er kledd med aluminiumsplater i farger og en finish som reflekterer og ikke konkurrerer med de fredede fasadene, i tillegg til at det underordner seg «Halvbroren» som ligger i den nedre delen av glassgården. Innvendig har oppgaven bestått i å romme, samt fremvise flere hundre kart (utstillingen veksler og er delvis rullerende) på litt over 100m². Det har vært strenge krav til belysning, luftfuktighet og luftkvalitet på grunn av kartenes sårbarhet. De eldste kartene stammer helt tilbake til 1400-tallet. For å opprettholde et lavt lux-nivå, er alle innvendige overflater mørke, nærmest sorte. Lyset faller kun på de utstilte elementene, noe som både skaper en flott dramatisk visuell kontrast, og trekker publikum mot de utstilte kartene og atlasene. Slepelys langs gulvet under innredningen ivaretar synlige gangsoner for besøkende, og blir et lede-lys sett i forhold til universell utforming. De mørke flatene er en flott kontrast til det utstilte materialet som ofte innehar vakre farger. Belysningen er skjult og dempet i montre og skap. For å effektivisere både oppbevaring og utstilling på et relativt begrenset areal, er veggene dekket av montre fra gulv til tak. Selve utstillingen er for det meste plassert i montrenes midtparti; i en høyde som er behagelig synlig for både barn, voksne og rullestolbrukere, mens det er skjult oppbevaring i skuffer under montrene og i skap langs himlingen. Sikkerheten i kartsenteret er svært høy, slik at alle utstillingsmontre er utstyrt med skjulte låsmekanismer og alarmer. Dette er dog ikke synlig for publikum, som heller opplever overflater og innredning som sømløse og rene i formspråket. Det er tilrettelagt ventilasjon for at en skoleklasse på ca. 30 elever skal kunne få omvisning i kartsenteret. Fleksibel sitteplass til 30 personer er løst med Montanas sammenleggbare krakker, som hver og én har hylleplass i innredningen bygget rundt montrene. Slik kan disse lett ryddes på plass etter bruk. Overflatene innvendig for øvrig består av teppelagt gulv og mørkbeiset spilehimling for å ivareta akustikken i rommet. Innredningen består av fargelakkerte plater med kjerne av spon. Alle overflater er behandlet med hensyn til minimal avgassing, for å ivareta kartenes skjørhet. Ansvar i prosjektet: Andersen interiørarkitekter med sitt team hadde ansvar for utarbeidelse av helheten i forbindelse med etableringen av det nye kartsenteret i glassgården på Nasjonalbiblioteket. Videre sto de også for rehabilitering av den eksisterende kantinen i glassgården. Herunder planløsninger og møbleringsplaner. Videre utarbeidet interiørarkitektene konsept for farger og materialer for løst og fast inventar. Teamet var også ansvarlig for både den eksteriør- og interiørfaglige prosjekteringen. Det var kontinuerlig tett dialog og møter med alle prosjekterende som; VVS, El, arkitekt, byggteknisk rådgiver, brannrådgiver og akustiker for å nevne noen. Interiørarkitekter hadde også ansvar for himlings- og belysningsplaner, og det ble utarbeidet materialcollager med forslag til løst og fast inventar, da spesielt med tanke på presentasjon overfor både Nasjonalbiblioteket og Entra. Endelig utforming av interiørene ble gjort i tett dialog med brukerne for å sikre et godt resultat særlig med tanke på bevaring og eksponering av det verdifulle materialet. Det ble tegnet skjemategninger for all skreddersydd innredning, og interiørarkitektene hadde ansvar for innhenting av pris og videre kontrahering av snekker for utførelse av innredningen.

Interiørarkitektene hadde ansvar for oppfølging av alle leveranser for løst og fast inventar. De deltok i prosjekteringsmøter og hadde ansvar for møter med leverandører og produsenter. Som rådgivere utarbeidet de også kostnadsoverslag og beskrivelser for innhenting av tilbud på løst og fast inventar.