Planer om å renovere skolebygget, for å få det til å fremstå i ny drakt, ble lagt allerede i 2009. Sjåtil & Forness (nå Plan1) utarbeidet da et forprosjekt, men dette ble ikke vedtatt gjennomført før en revidert utgave av prosjektet forelå i 2014. STUDIONSW overtok da prosjektet, og utviklet hovedprosjektet for totalentreprise.

Martin M. Bakken vant entreprisekonkurransen om bygget, og STUDIONSW ble parallelt kontrahert som arkitekt for totalentreprenøren og interiørarkitekt for byggherren i gjennomføringsfasen. Alt av fast inventar og utstyr, sammen med alle innvendige overflater, var lagt til totalentreprenøren og dermed underlagt prosjektering gjennom arkitektkontrakten. Byggherrens leveranse var løs møblering og underlag for innkjøp ble utarbeidet gjennom interiørarkitektkontrakten.

Prosjekteringsgruppen for arkitektur og interiørarkitektur har vært ledet av arkitekt MNAL Amund Eggum Wangen som oppdragsansvarlig for firmaet, sammen med sivilarkitekt MNAL Gunn Helen Fuglestad (fagansvarlig arkitektur) og interiørarkitekt MNIL Line Oustad (fagansvarlig interiør). STUDIONSW har jobbet tett med brukergruppen i alle faser av prosjektet, også gjennom totalentreprisen. Dette tette samarbeidet, også på tvers av kontraktsformer, har vært vesentlig for å sikre et helhetlig og funksjonelt interiør.

Målsettingen for prosjektet var at skolebygget i renovert drakt skulle fremstå som nytt, med en oversiktlig og logisk planløsning. Så godt som alle eksisterende arealer er totalrehabilitert i prosjektet. Det er også bygget to større og flere mindre tilbygg. Det har vært et overordnet mål å få alle tilbygg og påbygg til å gli sømløst inn i eksisterende struktur, slik at man ikke opplever tilbyggene som selvstendige tillegg.

En ny fløy huser bibliotek, administrasjon og auditorium. Dette «biblioteksbygget» skal fremme intensjonen til Hedmark fylkeskommune om å synliggjøre treverk i arkitekturen. Interiøret i bibliotek og auditorium fullfører ideen om en «treboks», med trekledning både på vegger, tak og i himling. I overgang mellom den nye fløyen og eksisterende hovedfløy er det skapt en lysgård – et mellomrom i glass – som både forteller historien om bygningen og bringer dagslyset dypere inn i rommene.

Undervisningsfløyene har fått glassvegger inn mot klasserom, og det er satt av plass til elevsoner med ulik møblering som gir elevene varierte arbeidssoner også i fritimer. Fløyene er utvendig kledd med en kombinasjon av fibersementplater og cortenstål, slik at når man nå kan se gjennom rom og på tvers av fløyer får opplevelsen av å være mellom ulike bygg, med ulikt uttrykk og materialitet.

Bygget har generelt lav etasjehøyde, og man ønsket å maksimere dagslyset. Kantinen ligger i første etasje, og målet har vært å gjøre denne lysere og mer åpen enn tidligere. Dette er gjort gjennom bevisst lyssetting og forming av himlingen, med lavere spilehimling i en sentral møbleringssone, og høyere systemhimling i gangsoner og over møbleringssoner mot fasade. Å få til dette i praksis krevde stor grad av koordinering av de tekniske fagene, og en forståelse for viktighetene av dette blant både prosjekterende og utførende.

For å gi mer vertikalitet i opplevelsen av bygget, er det valgt å gi plass til en ny amfitrapp i tilknytning til kantinen. Amfitrappen skaper et sosialt knutepunkt, i krysningspunktet mellom kantinen, biblioteket, administrasjon, rådgivere og lærere. En opplyst og innfelt håndløper langsmed gangtrinnene viser vei til administrasjon og rådgivere på plan 2. Podiet nederst i trappen fungerer også som et sted man kan henvende seg utover kantinen ved samlinger og taler. Sittetrinnene gir mulighet for å samle en klasse i trappen, i en uformell setting.

Skolebygget må ha et interiør som kan stå seg over tid. Interiørarkitekten har derfor valgt to klassiske hovedfarger; grønne toner i læringsarealer, og variasjoner av blått i rekreative soner. I tillegg til dette er det benyttet naturfarget treverk av ulike tresorter i interiøret. Både Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune har gitt politiske føringer på økt bruk av tre i arkitekturen, og dette gjenspeiles i både fasader og interiør.

STUDIONSW har utarbeidet møbelbeskrivelser for innkjøp, og det er valgt nye møbler som spiller på lag med møbler skolen hadde som var egnet for gjenbruk. Det er fortrinnsvis valgt ulltekstiler, og det er valgt møbler som legger til rette for ommøblering og brukernes tilpasning av bruk gjennom lang levetid. Det er valgt møbler med et moderne og stramt formspråk, i tråd med den overordnede arkitekturen.

Det har vært viktig for både brukere, byggherre og arkitekt/interiørarkitekt at brukerbehovene har fått spille hovedrollen. Det er derfor valgt rasjonelle og funksjonelle løsninger i klasserommene, mens man har lagt fokus på å heve kvaliteten på de felles, sosiale rommene. Fra å være et skolebygg hvor elevene på de ulike studielinjene gikk inn og ut av hver sin fløy, har de nå fått gode felles møteplasser Skolens ansatte og elever sier selv at de er strålende fornøyde med skolen, og de opplever det som at de har fått et helt nytt bygg, selv om mesteparten av skolen er rehabilitert. På denne måten kan man godt si at Elvis nå fremstår i ny drakt.