Å GI LIV TIL BYGGET
Campus Forus Øst er brutalistisk i sin arkitektur. Det er brukt stor grad av glass og betong, dette er ingeniørens verden – med lite rom for unødvendigheter når det gjelder form og farge. For mange ansatte opplevdes bygget kaldt og ugjestmildt. Samtidig er det for et trenet arkitekturhjerte utrolig flott i sin materialbruk og enkelhet. Det ble viktig for oss å omfavne arkitekturen og å spille med, men også å opponere; å tilføre det motsatte. Det var nesten som i en dialog med bygget selv, og dets behov for å bli mer menneskelig, at ideen om de ulike sonene kom. Både bygget og folkene trengte mer diversitet, farger, form og dialog. Vi tror at vi oftere i prosjekter kunne ha godt av en dialog arkitektfaglige krefter imellom for å få frem de gode ideene. Det er en balansegang knyttet til det å tilføre noe sterkt i et bygg som allerede har en tydelig identitet. Vi vil påstå at mange arkitekter tror for mye om arkitekturen, de tør ikke møblere, mens noen interiørarkitekter ikke spiller nok på lag med bygget.
Å OPPFORDRE TIL NY BRUK
Ulike aktiviteter får ulik utforming – det hadde vi allerede etablert gjennom arbeidsplasskonseptet. Opplevelsespunktene som vi utformet til jubileumsprosjektet, er kun støttearealer, men de ble en mulighet til å eksemplifisere en mye større bredde i atmosfære og modus enn det Equinor var vant til ved Forus Øst fra før. Vi ville få frem steder som ga rom for helt ulike møter og samspill. Fra arbeidsplasskonseptet hentet vi blant annet fire helt ulike modus og lydsoner; Whitdrawal, Collaboration, Individual og Team. Samlet sette finner vi alle disse i «12 points of experience».
Å SKAPE UNDRING GJENNOM KUNST
Equinor har et eget kunstprogram. De forvalter i dag en stor samling samtidskunst som blir kuratert og er på vandring mellom ulike lokasjoner – til glede for ansatte og besøkende. På Forus Øst er det virkelig flotte vegger egnet for kunsten. Teamet vårt ble koblet med kunstkurator og vi startet samarbeidet allerede mens vi hadde tidlige tanker om konseptet.
Å BINDE DET HELE SAMMEN
Hvordan kunne vi skape variasjon og overraskelseselementer – og samtidig sikre en tydelig, rød tråd gjennom de 12 punktene? I all hovedsak løste vi dette gjennom tre grep:
UTVIKLING AV FARGEKONSEPT
Forus Øst er som nevnt preget av flott materialbruk med teglfliser på gulv og mye glass og betong. Men utover dette, var så godt som alt hvitt. Det er et strengt arkitektonisk grep vi har respekt for. Dette ble ett av temaene som skapte flest diskusjoner internt i teamet.
Balansegangen gikk mellom hvordan holde oss innenfor Equinors visuelle profil – og samtidig fremheve et tidstypisk bygg fra sist på 70-tallet som i utgangspunktet har andre typer farger. Vi ville lage en tydelig forskjell på soner og deler av bygget, slik at fargene ble veivisere i et kompleks som det var vanskelig å finne frem i. I tillegg ville vi gi kunsten bedre kår – og jobbet tett med kurator for å finne gode farger egnet som bakgrunn for kunstverkene.
Det ble viktig å velge farger som både spilte på lag med bygget – og som var mer varige enn Equinors profilfarger, som er utviklet for grafisk kommunikasjon. Profilfargene ble en inspirasjon, men vi vurderte dem som for intense for overføring på vegger og møbler. Vi valgte å spille på samme fargeskala, men gikk til dypere og mer dempede farger, i en skala av jordfarger opp mot de røde jordtonene i teglsteinsmurene i bygget. Profilens skala av blågrønne farger er kjølige og ikke naturlige grønnfarger. For å kommunisere tydelige «det høyaktuelle grønne», valgte vi å supplere med en skala av jordnære grønnfarger.
UTVIKLING AV KONSEPTUELLE TEKSTER
Ideen om å utvikle en «storyline» materialiserte seg tidlig i prosjektet, både som et samlende grep og en rød tråd, men også for å få frem ideen bak samtlige av de 12 punktene. Det ble gode «knagger» å henge ulike perspektiver på, og en plattform for å jobbe kreativt med utformingen av hvert enkelt punkt. Vi tillot hvert enkelt punkt å få flyte litt fritt, før vi gjennom tekstene strammet inn hensikten og historien til det enkelte punktet.
Sterk kobling mellom interiør, tekster og kunst: Etter hvert som vi utviklet tekster og farger i ulike soner, kunne kurator starte sitt arbeid med å koble på de ulike områdene med billedkunst. De ulike kunstverkene gikk inn i dialogen og tematikken som knyttet seg til de 12 punktene. Dette var et svært givende samarbeid. Vi tenker også at nettopp vårt arbeid med det tekstlige, ga et åpnere rom for denne type samarbeid. Både møblering og kunst ble utfordret av en tredjepart.
Slik mener vi «storytelling» tilfører en god basis for samarbeid, og gjør det enklere å arbeide tverrfaglig.
UTFORDRE OG LØFTE GJENNOM Å JOBBE TVERRFAG
Vi tror at de beste prosjektene oppstår når vi har det gøy på jobb. I AFRY Ark Studio verdsetter vi tverrfaglighet utover det arkitektfaglige. I dette prosjektet var det spesielt tre ulike forhold som tilførte det tverrfaglige samarbeidet spennende dimensjoner:
MANGFOLD BETYR ULIKE SYNSVINKLER
Vi tror på å utfordre oss selv og erfarer at det gjør vi best gjennom et tett samspill mellom interiørarkitekter, arkitekter og organisasjonsfaglige kolleger. Alle synsvinklene og faglige bakgrunner er viktige inn i samspillet.
Det at alle designerne brakte inn sitt unike blikk som designer inn i jubileumsprosjektet, var et viktig verktøy i tidlig fase for å utforske muligheter. Vår arkitektkollega fra Brasil hadde for eksempel et annet blikk på norsk 70-talls brutalisme enn de andre i teamet. En interiørarkitekt i teamet har bakgrunn som klesdesigner – og det tilførte andre interessante dimensjoner til prosjektet.
Kunstkuratoren kom med sitt blikk på interiørprosjektet og utfordret fra sitt ståsted. Slik fikk vi et godt samspill mellom ulike stemmer, ulike blikk.
DISTRIBUERT SAMARBEID
Oppgaven ga rom for en relativt åpen start. Deretter er det ganske krevende å dra sammen det som er ulikt, gjøre det gjennomgående og tilhørende det aktuelle bygget. En ekstra utfordring var at vi satt i to ulike land og i fire ulike byer. Dette løste vi ved å jobbe i en stor digital tavle (Miro) i tidlig fase. Her kunne arkitekten legge fotoinspirasjon inn, interiørarkitekten supplerte – og tekstforfatter formulerte. Slik utfordret vi hverandre og beveget oss fremover.
I tillegg til interiørarkitekter, arkitekt, lysdesignere, tekstutvikler og kunstrådgiver, koblet vi også tidlig på brannrådgivere.
BRANNKRAV TIL BESVÆR
Brannkravene ga oss noen ekstra utfordringer, men ga oss også noen tydelige rammer som presset oss til å utforske andre løsninger enn de vi opprinnelig hadde tenkt ut. Det gamle anlegget på Forus er underlagt strenge brannkrav for rømningsvei på uvanlig store områder, og disse områdene har stått så godt som umøblerte siden 1979. Dette vanskeliggjorde oppgaven vår, spesielt siden den også skulle løses raskt. Teamet vårt jobbet allerede fra andre uke i prosjektet tett sammen med både brannrådgivere, og forhandlere av møbler og belysning, for å se hvilke mulighetsrom vi kunne skape noe innenfor.
Spesielt gjenbruk av møbler lot seg ikke gjøre ute i korridorene. Dette var noe vi virkelig hadde lyst til å få til. Ingen stoppende møbler kunne gjenbrukes. Heller ikke noe av tre som ikke var designet og planlagt utfra gjeldende brannklasse kunne benyttes. Dette førte til at mange av møblene i prosjektet måtte spesialdesignes. Kun på denne måten kunne vi innenfor tidsrammen få til en godkjent materialbruk. Mange ideer ble forkastet, nye ble skapt sammen.
Brannrådgiver uttalte at dette virkelig hadde vært en innovativ og annerledes opplevelse for dem. Vi synes det er artig at nettopp brannrådgiverne er såpass stolte av resultatet. Senere i prosjektet innledet vi tett samarbeid med utførende ressurser; både møbelsnekkere, montører og malere. Og resultatet kunne ble mulig fordi vi hadde dette apparatet tilgjengelig.
Bli med på vandring!