PROSESSEN
Prosessen startet med befaring i mars 2021 og arbeidstegninger ble levert november samme år. Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprise, og interiørarkitekt stod for tverrfaglig koordinering og implementering av premissgivende fag som brann og akustikk.

Asplan Viak hadde allerede gjennomført en større brukerprosess for Bergenskontoret før det var avgjort hvilket bygg de skulle inn i. En prosess som var godt forankret i bedriften. Asplan Viak Bergen har 135 ansatte og representanter fra hver gruppe deltok i brukerprosessen. Funnene fra brukerprosessen viste at man ønsket at de nye lokalene skulle ha varierte soner og mindre landskap. Man skulle få godfølelsen når man kom inn, og Bergenskontoret skulle bort fra en standard kontormal, og skape en lokal variant. De ansatte ønsket at kontoret skulle representere firmaet og de som jobber der – og man hadde ambisjoner om høy grad av gjenbruk.

Med bakgrunn i brukerprosessen gikk interiørarkitektene i gang med prosjektet. Å transformere eldre bygg til nye funksjoner krever samspill med flere faktorer. Byggets suksessfaktorer handler om kvalitetene som underbygges og skapes gjennom materialbruk og utførelse. Ved å hente frem spor fra en annen tid og videreføre den elegante historien bringes også generasjoner sammen. Det skapes kollektive minner. Byggets planløsning og utforming er fleksibel og endringsdyktig, den kan evalueres og tilpasses nye fremtidige konsepter. Holdningen er at de bare låner bygget av fremtiden, og rammeverket skal fungere like bra for fremtidige brukere som det det gjør i dag.

PLANLØSING OG UTFORMING
Interiørarkitektene har utarbeidet en helhetlig planløsning med fleksible soner og arbeidsområder. 1. etasje rommer fellesarealer med levende aktiviteter. De aller fleste bygg i en by oppleves fra bakkeplan og fra utsiden. For Bergenserne er det derfor avgjørende hvordan bygget fungerer i gaten – og i hvilken grad man
har innsyn i aktivitetene huset rommer. I brukerprosessen kom det frem et ønske om et «vindu mot byen» for bedre synlighet. Interiørarkitektene ønsket å skape merverdi ikke bare for dem som er på innsiden, men også de som er på utsiden.

På gateplan har lokalene kontakt med det myldrende livet på Torgallmenningen, og forbipasserende får et innblikk i byggets indre liv. Gjennom et opplyst glassgulv skimtes det som en gang var en kjerrevei inn til bakgården hvor Bergenserne stod i kø for å kjøpe seg telefonapparat. Nå fungerer kjerreveien som et modellverksted og lab hvor man blant annet analyserer jordprøver og bygger modeller. Grunnplanet rommer fellesarealer og er området hvor samarbeidspartnere og kunder blir invitert inn. Arbeidsplassene er fordelt på to etasjer der avdelinger som samhandler mest bor sammen i nabolag.

I Asplan Viaks strategi skal kontorlokaler vise bærekraftige løsninger, og firmaet har selv tatt i betraktning at de mest bærekraftige kvadratmeterne er de de ikke bygger. Et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept med delte plasser har redusert arealbruken til firmaet.

OMBRUK/GJENBRUK/MATERIALBRUK
Markeveien 1 er gjenbruk og transformasjon i flere ledd. Bygget har en kompleks bygningskropp, bestående av fire bygg fra ulike tidsepoker. Disse forenes ved mindre ramper og trapper som igjen forener ulike nivåforskjeller og tidsepoker. Da prosjektet startet var allerede rivningen av bærevegger godt i gang. Innvendig ble bæresystemet modifisert for å muliggjøre mer fleksible planløsninger – og bygget har gått fra å være en labyrint av bærende vegger til å bli mer åpent og endringsdyktig. Det var utfordrende å gjenbruke elementer fra bygget da det meste allerede var fjernet. Fokuset ble da å bevare og synliggjøre de kvaliteter som bestod. Bergen hadde heller ikke på dette tidspunktet etablerte aktører som omsatte brukte varer. En av løsningen ble et fraflyttet donorbygg hvor man
fikk mulighet til å hente ut lamper og fast inventar.

Det har vært viktig å tilbake- og videreføre de kvalitetene som har prydet bygget innvendig. Både fra byggets opprinnelse, men også gjennom endret bruk og renovering. Dette er en del av den nye estetikken hvor man blir nødt til å ta vare på og verdsette det vi allerede har. Investere i ressurser fremfor å bruke ressurser. Vegger med lag på lag av tapeter, maling og strier står derfor igjen som en fortelling om en annen tid som gjør oss bevisste på at vi er en liten del av historien og at det kommer andre etter oss.

Det røde terrazzogulvet ble funnet godt gjemt under tepper og keramiske gulvfliser. Gulvet ble på mange måter kjernen i prosjektet og gir kvaliteter man ellers ikke ville fått. Noe både byggherre og leietager hadde et ønske om å få frem, til tross for frykten om at dagens krav til trinnlydsdemping ikke ble tilfredsstilt. Gulvet ble slipt og reparert og har fremdeles mange leveår foran seg.

Fargepaletten består av 12 farger som har befunnet seg på bygget gjennom tiden. Noen farger er justert for å sikre at krav til luminanskontraster er ivaretatt. I tillegg til luminanskontrast er det arbeidet mye med det akustiske miljøet i lokalene og et tiltak er en akustisk brystningsvegg med spiler i kantinen. Spilene er ombrukt fra donorbygget, disse var opprinnelig bøk i lengder på rett over meteren og buet i begge ender. Spilene ble kappet, og den buede enden skaper en fin avslutning mot gulvet.