Høy og lav puls

Ved utgangen av 2019 ble Gottlieb Paludan Architects kontaktet av Sykehusbygg i Trondheim, som trengte hjelp til deres nye lokaler som skulle være innflytningsklare innen seks måneder. Tiden var knapp, men en modig gjeng fra Sykehusbygg i samhandling med Gottlieb Paludan Architects team, gikk på tre dager fra å tenke tradisjonelle løsninger til å tenke mer radikalt og behovsjustert. Gjennom brukerprosessen fikk man undersøkt hvordan de faktisk jobber – sammen og alene – og derfor hvilke lokaler som egnet seg best for deres behov.

Høy og lav puls

Ved utgangen av 2019 ble Gottlieb Paludan Architects kontaktet av Sykehusbygg i Trondheim, som trengte hjelp til deres nye lokaler som skulle være innflytningsklare innen seks måneder. Tiden var knapp, men en modig gjeng fra Sykehusbygg i samhandling med Gottlieb Paludan Architects team, gikk på tre dager fra å tenke tradisjonelle løsninger til å tenke mer radikalt og behovsjustert. Gjennom brukerprosessen fikk man undersøkt hvordan de faktisk jobber – sammen og alene – og derfor hvilke lokaler som egnet seg best for deres behov.

Med tidspresset som bakgrunn ble det planlagt en intens tredagers «designsprint» med høyt gir og fokus på tre forskjellige spor i hvordan dagene ble lagt opp; 1. kundens praksis, 2. kundens struktur og 3. kundens identitet. I denne brukerprosessen var det fire ressurser fra Gottlieb Paludan Architects i et aktivt produksjonsteam sammen med 20 av deres egne ansatte. Teamet besto av to interiørarkitekter, (Catharina Kristoffersen Skei og Lene Walstad Angen) en prosessleder og fasilitator (Urd Schjetne), og en sosialantropolog med spesialisering i endringsledelse (Kris Victoria Ervik), alle fra Gottlieb Paludan Architects. I løpet av disse tre dagene ble det i teamet fordelt ansvar for ulike deler av leveransen og det gjorde det mulig å sette i gang rask produksjon i løpet av og etter hver workshop. Dag en hadde fokus på målet for prosjektet og kundens eksisterende og ønskede praksis, mens på dag to jobbet man med kundens struktur og planløsning, basert på funn fra dag en. Når man jobbet med brukerene om struktur, ble det utført intervjuer, eksperimenter om soner, og diskusjoner om mulige dilemmaer om bruksprinsipper og fleksibilitet. Dag tre hadde fokus på designkonsept, og helheten. Hadde de svart på målene i løpet av de tre dagene? Hadde de fått gjenspeilet identitet og ønsket praksis riktig? Designteamet hadde også innen de tre dagene det ganske klart både hva gjelder planløsning og tydelig retning for designkonsept. Dette gjorde veien videre mye enklere med færre vendinger og diskusjoner. I juni 2020 flyttet de inn, ca. 100 ansatte fordelt på to etasjer. Aktivitetsbaserte løsninger med ulike fløyer for arbeidsmodus; Høy puls og lav puls ble tematikken.

De to etasjene Sykehusbygg overtok består av to separate fløyer, knyttet sammen med en glassgang. I den største fløyen har man i begge etasjer ordinære landskap med free seating. Med kjerner og multirom som buffer for arbeidsplassene, kommer man over i en felles samhandlingssone for teamarbeid og ad-hoc-arbeid der man også har felles oppbevaring. Denne sonen glir over i den sosiale sonen med kjøkken og interntrapp. På plan 06 finner man Sykehusbyggs inngang. Dette er også etasjen med høy puls. Det vil si at det er lagt til funksjoner og soner med høy grad av sambruk og samhandling, ofte i åpne og semiåpne løsninger for å få glidende overganger mellom løsninger og funksjoner. Plan 07 er etasjen med lav puls. Det vil si at den sosiale sonen her er mindre, og samhandlingssonen er bak lukkede glassvegger. Man ser, men man hører ikke. Det har vært stort fokus på universell utforming, da de har ansatte som sitter i rullestol. De fleste rom er derfor relativt store, slik at man alltid får god rullestolsirkel på alle rom.

Det ble laget en planløsning som er rett og firkantet på alle vis, men det er bevisst brukt geometriske felt i gulvet og vinkler på vegger som bryter med dette, med sterkt skrånede former som gir lokalet mer edge. Fargebruken er dus og rolig, og det var viktig for kunden at deres fargepalett ble brukt. Fargene brukes derfor til å underbygge bruken, der det blå indikerer soner for samarbeid og fellesskap, mens grønt indikerer ro og individuelt arbeid. Det er valgt gode og varige materialer, som sort perforert valchromat og stål, mot varm eikefiner på vegger og spesialinnredning, og lune toner på gulvet.

Lokalet har blitt et flott og elegant kontor, og de ansatte er kjempestolte.Det som er verdt å merke seg er at deres korona-tilpassing synes å gå veldig fint med et 100% fleksibelt lokale. De vil fortsette med aktivitetsbaserte løsninger uten faste plasser, men med foreløpig begrensning på å beholde samme plass pr. dag. Clean desk gjør det lett å renholde, og de ansatte har egne vesker og skap, blant annet til privat tastatur og mus. Her er det nok rom og plass til både prosjektarbeid og for å sitte i fred, og det er enkelt å jobbe både hjemmefra og å komme på jobben til en trygg og god arbeidsplass som støtter deres arbeidsoppgaver.

Lite videomøterom i den sorte kjernen som ligger i begge etasjer. Her fra plan 07 der det er møteromssenter.

På plan 6 ligger hovedinngangen, samt det største kjøkkenet og den sosiale sonen, garderobe og interntrapp som binder etasjene sammen. Trapp i eik, med sort perforert stål rekkverk og håndlist i eik med integrert belysning. Trappen lander på et multimøbel av eikefiner; integrert plantekasse med sitteplasser rundt, og rom for saccosekker under trapp mot inngang, samt et lite amfi mot den sosiale sonen.

Oppriss av landskapene i begge etasjer. Strategisk plasserte multirom deler opp til mindre landskap som er bedre å sitte i, samt at alle får nærhet til multirom med dagslys. Her ser man skrånede glassfelt på alle hjørner av multirom.

Geometriske felt i gulvet ved multirom, som kommer ut av rommet og ut i korridor. Dette indikerer at rommet er felles for alle og gir en logisk way-finding til felles funksjoner. Vinkelen på glassveggene bryter med det ellers kvadratiske rommet.

En sort kjerne kledd i perforert valchromat med varm eik som kontrast. Her ser man også inngang til kopirom, samt skrånet glassfelt over multirom som også har varm eik på innsiden i likhet med nisjene.

Stillesal på plan 07. Her setter man seg når man absolutt ikke vil bli forstyrret. For å få et reelt stillerom er det viktig med gode bruksregler. Hvis man skal få tak i en person som sitter her inne, må man sende dem en e-post eller melding. En plantekasse med spiler bidrar til en opplevelse av skjerming mot inngangsdør.

Kreditering

SYKEHUSBYGG, TRONDHEIM
firma
GOTTLIEB PALUDAN ARCHITECTS
Prosjektansvarlig
Interiørarkitekt MNIL Catharina Kristoffersen Skei
Prosjektmedarbeider
Interiørarkitekt MNIL Urd Schjetne
Oppdragsgiver
Sykehusbygg
Foto
Ronny Danielsen
Arkitekt
Mad arkitekter
Byggherre
Entra
Andre fagfelt
Light Bureau
Web
gottliebpaludan.com
Prosjektadresse
Holtermanns veg 1, 7030 Trondheim
Redaktøren har ordet
NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2021
KHiO 2020
UiB 2020
Presidenten har ordet
Høyskolen Kristiania 2020
Til toppen