I likhet med Oslo rådhus er Tordenskiolds gate 12 et eksempel på stilarten dekorert funksjonalisme, en overgangsstilart mellom 1800-tallets klassisisme og 1900-tallets funksjonalisme. Dette kommer til uttrykk i en enkel bygningskropp der dekoren ligger i detaljering og materialbruk, her særlig i form av forseggjort murverk og relieffer i fasaden. Innvendig preges bygningen av 16 søyler på plan 1 og 2 som er utsmykket med fargerik mønstret scagliola-puss av Aage Storstein, en av landets viktigste kubistiske kunstnere. Søylene er fredet, og NIKU ble tidlig engasjert for å gjennomføre tilstandsvurdering, rensing, reparasjon og restaurering av søylene. Dette er utført med størst mulig grad av autentisitet i materialer og metoder.

Ledsten Arkitektur har tilstrebet å bevare det historiske preget ved at det de legger til spiller på lag med det eksisterende, men samtidig tilhører nåtiden og ikke blir for nostalgisk. De har hatt som mål å ta vare på det som gjensto av opprinnelig interiør, og tilbakeføre en stil og en stemning som kler bygget på best mulig måte. Derfor er materialbruken enkel og av gjennomgående høy kvalitet. De kan være stolte av at Riksantikvaren har valgt å inkludere Tordenskiolds gate 12 i sin eksempelsamling.

I 1993 ble hovedinngangen flyttet til sydenden av bygget, og den opprinnelige hovedinngangen fra nordøst ble stengt og trappen murt igjen. Inngangen er nå reetablert, og trappen som leder til 2. etasje er gjenåpnet og tilbakeført. Dette området blir hovedsakelig brukt av Schjødt som inngang i forbindelse med arrangementer. Inngangen fra syd mot Rådhusplassen fungerer fortsatt som daglig inngang for ansatte. De originale, norske lysegrønne marmorflisene på veggene i inngangspartiet mot nordøst, nå kalt «marmorsalen», er renset og reparert. Ledsten har jobbet tett med de tekniske fagene for å skjule det meste av tekniske installasjoner i rommet. Her finner vi også den ene og største av de restaurerte søylene, som har et karakteristisk soppformet kapitel. Dette velkomstområdet leder videre til 2. etasje med resepsjon og møteromsavdeling, og resten av de antikvariske søylene.

I kundearealene er det lagt sort gneis og heltre eik på gulvet. Den sorte gneisen er et tydelig grep som forsterker byggets identitet og danner en verdig base for de vakre søylene. Dette gulvet fortsetter ned trappen og ut i begge inngangspartiene. Trapperommene har blitt oppgradert på enkelt vis med helhetlig fargesetting, ny håndløper og de originale betongtrinnene som kun er slipt.

3.–7. etasje er rene kontoretasjer med noen mindre møterom til intern bruk. I 5. etasje finner man i tillegg det store atriet med glasstak som er blitt et hyggelig samlingspunkt for de ansatte. Atriet er møysommelig tilpasset byggets karakter med akustisk puss på veggene. Der det er tatt større åpninger er det satt inn nye eikevinduer som ligner de originale teakvinduene. Langs hele den ene fasaden er det spesialtegnet en hylle som skjuler diverse tekniske installasjoner som radiatorer og tilluftstårn.

8. etasje inneholder voldgiftssal, eksterne og interne møterom og en stor kafe. Denne etasjen var spesielt lav, så her har interiørarkitekt jobbet aktivt med åpen akustisk himling og ryddig ventilasjon for å optimalisere høydene.

Kjerneveggene i alle etasjer har heltrepanel av ask. Dette ble spesialtegnet slik at hjørnene kan bues, og de er beiset med nøye utvalgt beis som underbygger den originale teaken i vinduene. Det er festet med skjulte stifter slik at det er demonterbart. Ellers i prosjektets palett har de hentet inspirasjon i de fargerike søylene, både når det gjelder malte flater, men også i innredning og tekstiler.

Det er tatt flere grep når det kommer til ombruk. De originale teakvinduene på to av byggets fasader måtte skiftes, og disse har man brukt i innvendige delevegger mellom soner både i møteromsetasjen og i kontoretasjene. Det ble også demontert en mengde skadet kobber fra taket og fasaden på bygget, og da byggherre Entra tilbød dette som gjenbruksmateriale grep de sjansen. Kobberet ble valset ut, knukket og brukt som kledning på tre peiser og i resepsjonsdisken. Materialet har en særegen patina etter å ha stått ute i vær og vind i mange tiår. Resepsjonsdisken består i tillegg av lyssatte kassetter laget av resirkulert halvtransparent plast, et spennende samarbeid med Norwegian Trash. Plasten er et overskuddsmateriale fra et tidligere prosjekt. Det samme gjelder lamellveggen av overskuddskobber fra et tidligere prosjekt.

Det er en hårfin balansegang når et moderne advokatkontor skal inn i et historisk bygg. Det hele kan lett bli en klisjé der leietaker får følelsen av å holde til i et museum. Her har man vært svært opptatt av denne balansen nettopp fordi man ser at det ligger så store verdier i eksisterende bygg. Spesielt givende når et advokatkontor, som kanskje har rykte på seg for å ønske seg et eksklusivt preg i sine lokaler, har deltatt i forsøksarbeidet med gjenbruk av eksisterende fasadematerialer i innredningen. Dette prosjektet forsøker å bevise at gjenbruk ikke er annenrangs, men heller kan tilføre en ny og mer spennende estetikk i et prosjekt. Byggherre Entra har også vært en viktig støttespiller for å få utnyttet alle de fine ressursene.

Schjødt har valgt å ta med seg det meste av møbler fra det gamle lokalet. Disse er supplert med nytt der det har vært behov. All kontormøblering er gjenbruk, sammen med mange av møblene i interne sosiale soner. Alle møtebord og stoler er også tatt med videre. Det har blitt kjøpt inn en del nye loungemøbler ettersom Schjødt nå har fått flere sosiale soner og møtesteder. I nisjer og i korridorer i kontoretasjene har man plassert gjenbrukte skap og hyller som har blitt lakkert i nye farger.