Høyskolen Kris­tia­nia 2022

Studieprogrammet Bachelor i interiørarkitektur ved Kristiania fokuserer på to hovedområder: bærekraftig design og gjenbruk av eksisterende bygninger. Studentene skal gjennom tre år opparbeide seg kunnskaper om alle aspekt ved bærekraft – fra sosiale verdier og miljø til økonomiske forhold (people, planet, profit)- og gjennom konkrete prosjekter utvikle ferdigheter til å implementere denne kunnskapen i god arkitektur og designløsninger. Kristianias undervisningsfilosofi, med utgangspunkt i det praksisnære, stiller høye krav til at utdanningen følger med endringer i bransjen. I 2022 har fagstaben gjennomført en grundig kartlegging av hvordan studentene får en helhetlig sammenheng mellom de ulike tema innenfor bærekraft og på hvilket tidspunkt disse introduseres. Dette blir implementert fortløpende og tema som sirkulær økonomi, ombruk og gjenbruk tas med inn og utforskes i studentenes prosjekter.

Høyskolen Kris­tia­nia 2022

Studieprogrammet Bachelor i interiørarkitektur ved Kristiania fokuserer på to hovedområder: bærekraftig design og gjenbruk av eksisterende bygninger. Studentene skal gjennom tre år opparbeide seg kunnskaper om alle aspekt ved bærekraft – fra sosiale verdier og miljø til økonomiske forhold (people, planet, profit)- og gjennom konkrete prosjekter utvikle ferdigheter til å implementere denne kunnskapen i god arkitektur og designløsninger. Kristianias undervisningsfilosofi, med utgangspunkt i det praksisnære, stiller høye krav til at utdanningen følger med endringer i bransjen. I 2022 har fagstaben gjennomført en grundig kartlegging av hvordan studentene får en helhetlig sammenheng mellom de ulike tema innenfor bærekraft og på hvilket tidspunkt disse introduseres. Dette blir implementert fortløpende og tema som sirkulær økonomi, ombruk og gjenbruk tas med inn og utforskes i studentenes prosjekter.

BACHELOR-PROSJEKTER
Avgangskullet ved skolen arbeidet med sine bachelor-prosjekter over det meste av vårsemesteret og presenterte et bredt spekter av interesseområder. Studentene arbeidet blant annet med gjenbruk av vernet arkitektur, bokvalitet på asylmottak, studenters psykiske helse og trivsel, utforming av interiørets betydning for inneklima og mye annet. Vi ser at studentene i stor grad er opptatt av hvordan interiøret påvirker vårt indre liv og helse, samt hvordan de kan skape gode rom for samhold og kommunikasjon mellom mennesker. De fleste oppgavene har en bærekraftig tilnærming.

EMNET BÆREKRAFTIG DESIGN
Høsten 2022 gjennomførte studentene på 5. semester emnet Bærekraftig Design som hvert år fokuserer på transformasjon av et eksisterende bygg i Oslo, og som ikke lenger kan brukes til sin opprinnelige funksjon. I 2022 arbeidet studentene med det gamle Munchmuseet på Tøyen. Bygget skulle huse et bokollektiv for eldre og en annen selvvalgt funksjon med utgangspunkt i mapping av området. Studentene fokuserte på nærmiljøet på Tøyen og kom frem til løsninger som var inkluderende på tvers av generasjoner, både med fokus på arealeffektivitet og universell utforming.

OSLO ARKITEKTURTRIENNALE

Oslo Arkitekturtriennale 2022 hadde sitt hovedsete i det gamle Munchmuseet og det gjorde at vi fikk til et spennende samarbeid med triennalen hvor vi utforsket lyssetting av museet ved flere anledninger. Vi bidro blant annet med lyssetting av museet til åpningen av triennalen. Her samarbeidet ansatte i fagstab og en gruppe studenter i 3. året om å lyssette museets atrium og foaje hvor åpningsfesten fant sted. I atriet var kunstneren og arkitekten Matthew Dalziels skulptur/installasjon «Multispecies Neighbourhoods». I samarbeid med kunstneren ble denne lyssatt og var fokuspunktet i atriet på åpningskvelden. Senere i oktober utførte 3.årsstudentene et guerilla lighting event hvor ulike rom i museet ble lyssatt og fotografert. To av våre innvekslingsstudenter fra Universitetet i Hasselt, Belgia gjennomførte et lysprosjekt med en dansegruppe på avslutningen av triennalen.

I BA-oppgaven «Skråblikk» utforsket Ingrid Frorud hvilke tiltak man kan gjøre i interiøret for å fremme et godt inneklima i kontorbygget med Gjerdrums vei 11 i Nydalen, Oslo som case. Bygget, som er tegnet av Niels Torp, var i 2022 søkt revet av eierne for å oppføre et nytt kontorbygg på tomten. Ingrid benyttet muligheten til å se på hvordan hun kunne arbeide med det eksisterende byggets kvaliteter for å bevare dette og samtidig forbedre inneklimaet.

I BA-oppgaven «Gjemte verdier i glemte bygninger» utforsket
Maia Gaarder problemstillingen: «Hvordan kan bygningsvern blir styrket gjennom interiørarkitektur og et egnet kommersielt bruk?» ved å arbeide med å rehabilitere den gamle politistasjonen på Vækerø i Oslo til restaurant og selskapslokale.

PLANLEGGING FOR OPPSTART AV MASTER I DESIGN
Etter flere års planlegging ble vår Master i Design akkreditert sommeren 2022. Ved oppstart høsten 2023 rommer masterutdanningen to spesialiseringer. En av dem er de etterlengtede masterplassene innen interiørarkitektur. I forhold til etterspørselen i markedet er det i dag for få studieplasser på masternivå.

Spesialisering i interiørarkitektur krever at man har en bachelor-grad i interiørarkitektur for å bli tatt opp ved studiet. Den andre spesialiseringen, som er visuell kommunikasjonsdesign, er adskillig åpnere. Den er rettet mot søkere med bakgrunn fra, eller ambisjoner innen, bachelor i grafisk design, illustrasjon, tjenestedesign, Art Direction, interaksjonsdesign, animasjon, retail design, mm.

I designfaglige fellesemner vil studentene få mulighet til å utvikle et solid konseptuelt, teoretisk og metodisk rammeverk for å forstå egen praksis i en designfaglig og samfunnsmessig sammenheng. I emnene knyttet til egen spesialisering vil studentene utvikle spesialiserte kunnskaper og ferdigheter innenfor sitt eget fagfelt. For interiørarkitektur vil fokus være på bærekraft og designerens/interiørarkitektens rolle i en verden i endring. Studentene vil blant annet få kunnskap om verktøy innen fremtidsanalyse med hensikt i å bidra til systemiske endringer.

For å gi studentene mulighet til både eksperimentering og spesialisering innenfor sitt tema og fagområde, blir masterprosjektet omfattende og løper gjennom hele masterutdanningen. Vi mener dette er en viktig kvalitet ved studiet. Det vil gi studenten mulighet både til spesialisering og eksperimentering innenfor sitt valgte interesseområde.

Studiet passer for studenter som har høye faglige ambisjoner, et ønske om eksperimentering og fordypning, og som er opptatt av designfagets rolle i samfunnet nært og globalt.

I emnet Bærekraftig Design arbeidet Oda Birgitte Hansen
med å redesigne det gamle Munchmuseet under problemstillingen: «Hvordan kan interiørarkitektur bidra til å hjelpe familier på Tøyen styrke sin økonomiske fremtid og samtidig fremme de eldres følelse av mestring?».

I emnet Bærekraftig Design arbeidet Solveig Eugenie Sirèn med å redesigne det gamle Munchmuseet under problemstillingen: «Hvordan kan interiørarkitektur bidra til økt kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom eldre og studenter – og på den måten skape gode levevilkår for begge grupper?».

KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG KONTAKT MED ANDRE INSTITUSJONER VED FAGSTAB
Fagstab ved bachelor i interiørarkitektur på Kristiania består av førsteamanuensis Linda Lien (MNIL), førsteamanuensis Jarle Fotland (MNIL), dosent Jeremy Williams (MNIL) og høyskolelektor Hege Rogstad Vetås (MNIL). De tre førstnevnte av fagstabens ansatte deltar i forskningsgruppen Forskning møter Kunst («FoKu»). Den består av seks forskere, kunstnere og designere ved fakultetet School of Arts, Design and Media. Tre med bakgrunn som forfattere, og tre som interiørarkitekter. Gruppen arbeider på tvers av fagdisipliner med å utvikle researchbaserte kunstverk og flermediale antologier. Felles for medlemmene er at de undersøker hva som befinner seg mellom tradisjonell akademisk forskning og kunstnerisk forskning, både når det gjelder hvilken type kunnskap som produseres, og de ulike måtene denne kunnskapen formidles på. Hvordan kan forskere og designere formidle på en annen måte enn gjennom det vitenskapelige forskningsspråket?

Med dette som bakgrunn har gruppen de senere årene arbeidet mot en utstilling der felles tema har vært «mellomrom» og «bortenforskap». Utstillingen med navnet «Hist» fant sted i oktober 2022, ved Campus Urtegata, og besto av installasjoner og romlige objekter. Dosent Jeremy Williams er på sitt 3. år som styremedlem i European Counsel of Interior Architects (ECIA) og er i kraft av dette i kontakt med mange av de andre europeiske utdanningsinstitusjonene på vårt fagfelt i Europa. Dette bidrar til at studieprogrammet har tett kontakt med den internasjonale utviklingen. Han ble i april 2022 også spurt om å være en del av en ekstern bedømmingskomite for å evaluere 3 bachelor linjer: Metal Art, Wood Oriented Furniture Design og Textil – Kropp – og Rom ved Göteborgs Universitet på Campus Steneby.

Komiteen bestod, foruten Jeremy, av lederen Cilla Robach, sjef for samlingsenheten ved Nationalmuseum i Sverige, Klara Fahrman studentrepresentant og Sören Hellqvist, tidligere lærer på Stiftelsen Steneby. Håndverk er hovedfokuset på utdanningen og skolen representerer, og underviser i, et viktig element av vårt fag som er i ferd ved å forsvinne fra mange designutdanninger.

www.kristiania.no

Lyssetting av det gamle Munchmuseets foaje og atrium ved åpningen av Oslo Arkitekturtriennale 2022. Samarbeid mellom studenter ved 3. året BA interiørarkitektur, dosent Jeremy Williams og høyskolelektor Hege Rogstad Vetås.

Fra utstillingen Hist ved forskningsgruppen «FoKu», oktober 2022 med verkene Falling Thinking, dikt av førsteamanuensis Thor Magnus Tangerås og Eg var her, lydnovelle av førsteamanuensis Unn Conradi Andersen.

Fra utstillingen Hist ved forskningsgruppen «FoKu», med verket Minner, lysskulptur av førsteamanuensis Jarle M. Fotland (MNIL)

NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2023
Redaktøren har ordet
Grønn omstilling, gode vaner og trendenes død
Fra brutalisme til bevegelse
En smeltedigel. Fra idestadiet til ferdig stol
I fordums prakt
Til toppen