Svingen barnehage har flyttet inn i nyoppussede lokaler i tidligere Liljevatnet skole. Viktige fokusområder har vært å forme en identitet gjennom en rolig og dus fargepalett. Gjenbruk har stått sterkt både i bevaring av eksisterende bygningsmasser og i møblering. Prosjektet hadde en kort tidshorisont og fremdriftsplan. Skisseprosjektet startet våren 2019 og sommeren 2019 startet ombyggingen av Liljevatnet skole. Grunnet manglende finansiering ble deler av det opprinnelige omfanget kuttet ut for å kunne realisere de mest kritiske delene av ombyggingen. Fase 1. besto av å etablere fire barnehageavdelinger i første etasje for til sammen 72 barn, samt en administrasjonsdel i andre etasje. Ombyggingen stod ferdig i desember samme året. Fase 2 omfatter to barnehageavdelinger og kulturskolen og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.

Interiørarkitekten har gjennomført brukerprosesser sammen med representanter fra Svingen barnehage, prosjektledelsen og verneombud fra kommunen. Interiørarkitekt har i tillegg bistått kommunen, med å utarbeide grunnlag for anskaffelse av løst inventar til barnehagens fire avdelinger, gjennom egen utlysning på Doffin.

Den opprinnelige skolen var organisert som en åpen baseskole der de ulike basene var knyttet sammen med en åpen kommunikasjonsvei i midten av bygget. Mellom basene lå inngangspartier med garderober, lager og toaletter. De fire nye barnehageavdelingen er basert på skolens fire baser og inngangsparti, garderober og toaletter er videreført. Mellom grovgarderoben og toalettene er det etablert dører for å skille mellom ren og skitten sone. Det er også etablert dører i den tidligere kommunikasjonsveien som nå skiller de fire avdelingene fra hverandre. Interiørarkitektene har i tett dialog med brukergruppen utarbeidet en helhetlig grafisk profil med fokus på identitet og veifinning ved aktiv farge – og skiltbruk som er særegen for hver av avdelingene.

Tradisjonelt har det vært mye bruk av kulørsterke farger på vegger og inventar i barnehager. I dette prosjektet ønsket interiørarkitekten å begrense bruken av primærfarger. De eksisterende fargene på bygningselementer som skulle bevares, harmonerte med dette konseptet og ble grunnlaget for identitetsfargene til avdelingene.

En av verdiene med å ha interiørarkitekten med fra starten, er at man allerede tidlig i prosessen kan være med på å vurdere materialer som kan beholdes og øke kvaliteten i interiøret. Hvert hjemmeområde har fått sitt eget kjøkken med tilhørende kjøkkenøy og eget platå til barna. Denne ble etablert for at de voksne skal ha en arbeidsflate der de har overblikk med avdelingen, samt at det legges til rette for at barna kan være mer delaktig i matlagingen. I tillegg fikk hvert hjemmeområde en oppbevaringsvegg bygget i kryssfiner og fronter kledd med linoleum, dette for å gi et lett tilgjengelig lagerareal og for å tilføre en ekstra materialitet.

Mye av konstruksjonen og materialene ellers i barnehagen er gjenbrukt. På avdelingene har man bevart eksisterende gulvbelegg, og der det har vært behov for utskiftning har man valgt tilsvarende gulvbelegg. En del av de eksisterende veggene hadde beiset glattpanel, dette er beholdt og malt for å gi en taktil kontrast til gipsveggene.

Det meste av skolens inventar ble med elevene da de flyttet. Resterende inventar, for det meste fra administrasjonen ble kartlagt for at så mye som mulig skulle gjenbrukes. I prosessen med brukergruppen ble møblene vurdert med tanke på slitasje, funksjonalitet og resterende levetid. Brukergruppen var skeptiske til å gjenbruke de polstrede møteromsstolene, siden stolene så både skitne og slitt ut. I dialog med prosjektleder hos kommunen ble det besluttet å teste rensing. Resultatet overbeviste brukere om at det var en god løsning å gjenbruke også disse møblene. I tillegg til stolene som ble renset og gjenbrukt ble også arbeidsbord, hyllesystemer, sofaer og garderobeinnredning til barn og ansatte, gjenbrukt.

Den tidligere skolen fremstår i dag som en helhetlig barnehage med en tydelig identitet gjennom bevisst material- og fargebruk. Barnehagen lever også opp til FNs bærekraftsmål som har fokus på ansvarlig forbruk og produksjon, der man i dette prosjektet har hatt stort fokus på gjenbruk gjennom hele prosessen.