Revitaliseringen av Holmenkollen Park har handlet om å ta historikken med på laget og finne røde tråder som skaper en helhet av mange ulike uttrykk. Den tilstedeværende kunsten, og kvalitetene som lå gjemt bak nærmere 40 år med enkle «oppussinger», skulle løftes frem og igjen blir synliggjort. Interiørarkitektene fikk frie tøyler til å arbeide med forslag for hvordan dette skulle gjøres. Historien om sanatoriet i skogkanten, i umiddelbar nærhet til storbyen, ble navet i historien som fortelles.

Oslo i januar 2021, var en by preget av nedstengning, og byens hoteller var kanskje blant de stedene hvor stillheten var aller mest øredøvende. Holmenkollen Park, som på dette tidspunktet hadde vært stengt i et halvt år var intet unntak, der det lå folketomt, oppe ved skogkanten.

Fremoverlente gårdeiere og Scandic, som operatør, så den vanskelige situasjonen som en mulighet til å fremskynde realiseringen av planer, som allerede hadde vært i emning i noen år. Det var med beskjed om at byggearbeidene skulle starte i juni samme år, at interiørarkitekten ble kontaktet for å bistå med arbeidene som skulle gjøres i hotellets fellesarealer.

Til grunn for arbeidet lå en masterplan for ombygging som det hadde vært arbeidet med siden 2018. Den overordnede planen var utarbeidet av prosjektets ansvarlige søker Mellbye Arkitektur Interiør, og innebar ved siden av oppgradering av eksisterende romfløyer, større ombygging av back of house-fasiliteter, alle gjestearealer, kurs- og konferanseavdeling, samt tilbakeføring av hotellrom i deler av Dragebygget, som siden 1982 hadde vært benyttet som møterom. Masterplanen fra byggherres side ble delt i tre faser, og ble utgangspunktet for interiørarkitektenes arbeid.

Interiørarkitektenes konsept-utviklingsarbeid begynte i sentralbygningen som binder alle hotellets fløyer sammen: Hvor lobby, restaurant og bar på plan 1. Lounge på plan 2, og basseng/spa-fasiliteter på plan U. Den karakteristiske bygningen, hovedsakelig utført i plasstøpt betong, var del av utbyggingen i 1982 (Arkitektene Fosse og Aasen). Det var planlagt en ny fasade for bygningen, som hadde som formål å gi bedre utsikt fra rommet som spenner seg over tre etasjer, med fremspringene gallerier.

Et av interiørarkitektens viktigste grep var å beholde betongdekkenes karakteristiske form på mesaninene. Ved å fjerne og erstatte tette dekkeforkanter i betong, med et spesialtegnet rekkverk og trappearrangement i varmvalset stål og tre, skapte de et intimt og skulpturelt motsvar til den storslåtte glassfasaden med utsikt over byen og fjorden.

En luftig ide om en frittstående peis med avtrekkshette, nedpendlet seks meter fra himlingen, fikk slå rot, og ble snart til vilje for realisering. Peisen ved inngangen, som også utgjør det som kan kalles bygningskompleksets origo, er et viktig symbol for hva hotellet skal oppleves som. Peisen er synlig fra de aller fleste arealer i den åpne hovedetasjen, hvor plassbygde innredninger utgjør hovedvekten av romdannende elementer. I disse lå svaret i å beholde opplevelsen av det store rommet, og på samme tid skape intimitet og variasjon.

Mot syd ligger dragebygget, Dr. Holms sanatoriebygning fra 1894, som danner utgangspunktet for Holmenkollen Parks ånd. For å poengtere dette ble det planlagt en ny åpning mellom hovedbygningen fra 1982 og Dragebygget, en sentral akse, som utvidet stuenes enfilade-forløp til å inkludere det store rommet i hovedbygget. Her begynte også arbeidet med å skape sammenheng mellom to distinkte formuttrykk. Det var aldri noen ambisjon eller ønske å lage en pastisj over dragestilen, men heller å skape helhet av et sted som var blitt til gjennom nær 130 år.

Interiørarkitektenes utfordring handlet om å anerkjenne bakgrunnen for de historiske elementene, og samtidig komme til en forståelse av hva som skaper den tilstedeværende atmosfæren som skulle løftes frem. Et eksempel på en brobygging mellom Dragebyggets treestetikk og den mineralske hovedbygningen, er hvordan de karakteristiske panelhimlingene i dragebygget, lagt i geometriske mønstre, gav inspirasjon til himlinger i hovedbyggets restaurant. Her ble også tre brukt som himlingsmateriale, men lagt i et geometrisk forbandt mønster som relaterer seg til byggets lubne senmodernistiske arkitektur. Sammen med trepanelet lagt på veggene, gir det noe av den samme tette og omsluttende romfølelsen som dragebyggets stuer gir.

Et eksempel på motsatt inspirasjon ligger i valget av å innrede de gamle stuene med enklere møbler, som med en subtil referanse fra «sportstuemøbler», lik de man opprinnelig fant i slike miljøer, men som allikevel underordner seg rommene og de utvalgte antikvitetene og kunstverkene.

Detaljrikdommen i dragebyggets arkitektur og antikviteter, som stammer fra bygningens tidligste fase, skulle også gi inspirasjon til formgivningen av nye elementer. Et eksempel på dette er en vinkjøler i sølvplett, som opprinnelig var del av hotellets spesialtegnede servise. Hvor en punslet tannbord er tatt opp i metalldetaljer på bardisken i 1. etasje. De slyngede dragene som gir form til kjølerens håndtak, er utgangspunktet for et fondmotiv frest inn i trepaneler på veggen i enden av hotellets basseng.

Kunstverkene, antikvitetene og de historiske gjenstandene var i seg selv viktige premissgivere for utformingen. Interiørarkitektene ble tidlig i prosessen satt til å registrere hva som fantes, og å planlegge for fremtidig plassering i de nye interiørene.

Jon Torgersens installasjon Nordlys laget for hotellets lobby i 1982, ble en premissgiver for utformingen av rommet. Der installasjonen hadde spilt hovedrollen i rommet da det ble bygget, hadde oppussinger og mangel på skikkelig lyssetting gjort at installasjonen fremsto som en blek og støvete skygge av seg selv. Lysdesigner Halvor Næss ble engasjert for å gi installasjonen en lyssetting som gjorde at den igjen fremsto som det den skulle være.

Møblering og fargesetting underordner seg disse objektene, og lager atmosfære først og fremst gjennom formkarakter, tekstur og farge.

Der dragestilen aldri var «bondsk», men en mondén borgerskapsstil inspirert av arkaisk kultur, er Holmenkollen Park formet av møtet mellom natur og storby, historie og samtid. Et resultat av den betraktningen er hvordan interiørarkitektene formga basseng og velværeavdelingen. I et kompleks som Holmenkollen Park skulle konvensjonell bassengestetikk virke fremmed. Men ved betraktningen av bassenget som et tjern i Marka, med sin mørkhet, fikk ideen moment – og har gitt et miljø som bærer i seg noe av mytene og eventyrene som også er en del av dragestilens tidsånd.

Holmenkollen Park har tatt form av stedet, historien og iboende kvaliteter som fantes der. Et foredlingsarbeid som har hatt som mål å lage en helhetlig atmosfære.