Skoler og undervisningsinstitusjoner har som resten av samfunnet fulgt med i timen, og fagfornyelse og økt digitalisering bidrar stadig til nye måter å tenke undervisning på, og nye arbeidsmetoder. Elevene kan allerede i dag arbeide og lære hvor som helst, når som helst og sammen med hvem som helst. I dag baserer skolene seg på bruk av interaktive løsninger i undervisningen, og bøkene er færre enn før. Elevene i dagens skole lærer å samarbeide med andre gjennom teknologi i et kunnskapsbasert velferdssamfunn. Dette forandrer rammene for hvordan undervisningsbygg utformes og brukes. Eksisterende undervisningsbygg skal tilpasses ny bruk, og nye bygg skal vare og brukes i mange år, og må fungere både i dag og i overskuelig fremtid. De må kunne tilpasses nye teknologiske muligheter og endrede behov. Og de må gi brukerne av byggene gode opplevelser. Vår oppgave er å utvikle morgendagens interiører. Teknologien har også gitt oss som interiørarkitekter nye verktøy for kreativitet, visualisering og prosjektering. Bruk av BIM i alle ledd i prosjekteringen er nå på et nivå der alle har nytte av teknologien. 3D-modellering og kvalitetssikring i felles digitale modeller er en selvfølge og en forutsetning i alle store prosjekter. Interiørarkitektene deltar med sine modeller på lik linje med alle andre fag.

Skolebibliotekene er eksempler på arealer i skolene som har gjennomgått store endringer i bruk og utforming. Tidligere var dette ofte bortgjemte stille rom med boksamlinger og studieplasser. De har nå blitt læringssentre og kunnskapsbaser og fungerer som skolens hjerte og hjerne. Der kan elevene finne kunnskap på ulike måter og ta i bruk ny teknologi. Det har blitt møteplasser og kreative arealer med mulighet for stor variasjon i stemninger og bruk. Her skal det være rom for både lek og læring for de yngste elevene, trygghet, spenning og variasjon, og rom for studier og konsentrasjon for de litt eldre elevene.

Hvordan undervisningsbyggene er utformet og innredet setter de fysiske grensene for den pedagogiske koreografien og hvilke muligheter brukerne av byggene har, og hvilke opplevelser de får. Alle skoleprosjekter har et program i bunnen som blant annet bygger på pedagogikk, skoleeiernes og brukernes ønsker, økonomiske rammer og et offentlig regelverk. Skolereformer og nye læreplaner har kommet og gått, blitt prøvd ut noen år, og blitt avløst av nye på løpende bånd for at våre yngste skal være godt rustet for deltagelse i dagens og fremtidens samfunn. Som interiørarkitekter har vi prosjektenes varierende rammer som utgangspunkt, og hensynet til brukerne er alltid i fokus. På veien frem til ferdig prosjekt er det mange hensyn å ta. Med erfaring og faglig tyngde kan vi velge å utfordre rammene for å komme fram til gode løsninger. Grunnmuren i alle vellykkede prosjekter er samarbeid, samspill og en trygghet i at alle prosjekterende bidrar med kunnskap for sine fag. Interiørarkitekter kan bidra med kunnskap på mange områder som for eksempel ved programmering, gjennomføring av brukerprosesser, prosjektering og innkjøp av inventar, spesialdesign av møbler og innredning, valg av materialer og farger, universelt utformede løsninger og valg av miljøvennlige og holdbare materialer.

Et annet område der det har skjedd en god utvikling er universell utforming. Kravene har blitt tydeligere, og universell utforming er et naturlig tema i alle prosjekter, store som små. Forståelsen for, og kravene til, at omgivelsene skal passe for oss alle er heldigvis mye større enn tidligere, og her har vi som interiørarkitekter mye å bidra med.