Byggeprosjektet er løst gjennom samspillsmodell og har med sine høye miljøambisjoner fått støtte fra både Miljødirektoratet og FutureBuilt. I tillegg til å bevare så mye som mulig av eksisterende bygningsmasse og materialer, har interiørarkitektene også hentet materialer fra andre bygg som skulle rives i perioden.

Da Oslo Havn besluttet å rehabilitere Skur 38 ble det lagt noen nye forutsetninger for bruken av bygget. Hovedinngangen ble flyttet fra sjøsiden til bysiden hvor bygget presenterer seg med hele bredsiden mot Akershusstranda når man kommer fra Oslo S.

Plan 1 ble gjort om til et besøkssenter med felles resepsjon og møterom, i tillegg til kantinen med sin spektakulære utsikt og beliggenhet. Noen av møterommene er tilpasset Oslo Havns egne behov, så som Havnestyresalen, Undervisningsrommet og Sherryrommet. Oslo Havn er ofte vertskap for besøk fra utlandet, blant annet vil skip som ankommer Oslo Havn for første gang mottas i en høytidelig og tradisjonell setting i Sherryrommet. Her utveksles krester (våpenskjold), flere av disse har fått sin plass på veggen i dette møterommet.

Gjenbrukselementer i interiørene: Historiske spor i flotte betongdetaljer i interiøret er sandblåst og eksponert, og de gamle mahognidetaljene har fått nytt liv. Eksisterende materialer ble registrert og mellomlagret i en stor fjellhall i Kongshavn. De fikk tilgang til fjellhallen og kunne der planlegge for hvordan materialene kunne gjenbrukes. Blant materialene fantes lamellparkett, heltrelister i ulike formater og profiler, brystningspaneler og finerte himlingsspiler. Alle med mahognioverflate. Det ble laget prototyper av elementene interiørarkitektene tegnet. Resepsjonsskranken er kledd med to typer lister; finerte himlingsprofiler og profilerte heltrelister. Brystningspanelene i møterommene er laget av de gamle brystningspaneler fra Havnestyresalen og heltre listverk. Overflatene er slipt og oljet.

Spileveggen i kantinen er laget av parkett som er stripset og beiset på sidene, himlingsprofiler og heltreprofiler i alle mulige varianter. To horisontale delelinjer gjorde at man ikke var avhengig av at elementene hadde større lengde enn 120 cm. Spileveggen har en akustisk effekt, stoffet som er brukt foran isolasjonen er et ullstoff.

Plan 2, 3 og 4 fungerer som arbeidsetasjer, her er det også gjenbrukselementer. Viktigst er selvsagt byggets opprinnelige betong og fasader, men nye elementer er tatt inn blant annet fra et rivingsprosjekt på Skøyen. Alle gulvlister, brannskap, datarack og kabelkanaler kommer derfra.

Før ombygging var Skur 38 et enbrukerbygg, etter ombygging er to fulle etasjer frigitt til utleie. Oslo Havn endret sitt arbeidsplasskonsept fra en stor andel cellekontorer til overveiende åpne løsninger. De åpne arbeidsplassene og den sosiale samhandlingssonen ligger på sjøsiden, mens de få kontorene og de fleste støtterommene ligger mot bysiden og i midtkjernen. Alle arbeidsplassmøblene er gjenbruk, det er kun fellesarealer som har fått nye møbler tilpasset ny bruk.

IARK hadde tett dialog med entreprenør, byggherre, arkitekt og alle de andre tekniske fagene i byggeprosjektet. De tok ansvar for en felles farge- og materialpalett som alle de involverte fagene respekterte og fulgte opp i sine detaljer og leveranser. Dette har gjort at bygg og interiør fremstår helhetlig og harmonisk.

Bygget har fått status som FutureBuilt forbildeprosjekt.