Landsbyen baserer seg på det nederlandske konseptet «De Hogeweyk». Prosjektet er inspirert av visjonen: «Pleie og omsorg i normale/riktige omgivelser slik at personer med demens kan få leve sine liv slik de er vant til». Landsbyen består av bygningskropper som avgrenser og skaper et trygt uteareal med et lukket tun med flere underområder med helt ulik karakter. Landsbyen består av 136 leiligheter i 17 bofellesskap, 22 bo- og behandlingsplasser, grendehus, kafe og tilbud som butikk, pub, velvære og hobbyvirksomhet. De private boligene og fellesarealene skal gi mulighet for samvær, felleskap og det å kunne leve mest mulig fullverdige liv. Boligene er planlagt slik at beboere får anledning til å delta i dagliglivets gjøremål. Boligene er innredet for å minne om egen tidligere bolig, og skal organiseres slik at beboere med de samme interessene bor sammen.

Cadi som interiørarkitekt har samarbeidet med arkitekt om fargesettingen av innvendige bygningsoverflater (basert på Le Corbusiers fargeklaviatur) og belysning innendørs, samt hatt enkelte innspill til fastinnredning som i dette prosjektet har vært arkitektens hovedansvar. Fargekonseptet til arkitekt søkte å styrke den romlige opplevelsen innenfor hver enhet. Dette samarbeidet med entreprenør og arkitekt var løsningsorientert og svært omfattende gitt kravet om hjemlighet og stor variasjon i løsningene.

Interiørarkitekt har hatt hovedansvar for utforming av beboerenhetenes hjemlighetskonsept og detaljprosjektering av fellesområdenes interiør. Oppdragsgiver Bærum kommune gjennomførte en omfattende kartlegging av kommunens innbyggere for å finne riktig fordeling mellom ulike livspreferanser. Interiørarkitektenes oppgave har vært å omsette disse funnene til konkrete hjemlighetskonsepter basert på funnene i kartleggingen. Å finne riktig uttrykk for «et hjem» for en ukjent gruppe mennesker med samme livspreferanser var en omfattende oppgave med mange ulike konsepter, diskusjoner og «knaing» i tett samarbeid med representanter for Pleie- og omsorgsavdelingen i kommunen. Beboerenhetene ble knyttet sammen med sine tilliggende uteområder: «Hav- og sjøenheten» lå rett ved dammen, «Fjell- og skogenhetene» rett ved gapahuken, «Hage- og dyrkingsenhetene» rundt drivhuset og «Kultur- og museumsenhetene» rett ved torget osv. På denne måten ble hele anlegget også delt i mange mindre opplevelsesverdener.